AF Decom og Murmanskprosjektet på Sørøya: From Russia with love?
AM PÅ TUNGT: Artikkelen ble første gang publisert i AnleggsMagasinet #6-2012.
Året er 2012: I 18 år har vraket av den russiske krysseren ”Murmansk” ligget I fjæresteinene på Sørøya i Finnmark. I disse dager jobber AF Decom med å fjerne den bit for bit. AnleggsMagasinet har besøkt det spektakulære prosjektet.
Først en oppsummering av de 18 årene som har gått. Historien starter julaften 1994. Kapteinløytnant Terje Einan er ansatt ved forsvarets radarstasjon på Sørøya i Vest-Finnmark. NATO-radaren overvåker kystområdene i nord. Denne julekvelden har Einan hjemmevakt.
Han og kollegene har fulgt en russisk krysser under slep vestover Finnmarkskysten en tid nå. Målet for toktet er opphugging i Bombay i India. Det går sakte. Vinterstormen byr på kraftig motstand for den ukrainske ”slepebåten” som verken er bygget for å slepe eller dimensjonert for oppgaven. Stormen tiltar.
For ikke å bli dratt ned, ser mannskapet på slepebåten seg til slutt nødt til å kutte slepet på 17 000 tonn utenfor Senja. Kystvakten får kontakt med havaristen litt lenger nord, på Lopphavet, men heller ikke de har slepekapasitet nok til å hjelpe.
”Murmansk” blir ført med vær og vind i fire døgn. Forsvaret beregner ut fra forholdene at den vil drive videre mot Nordishavet, men strømforholdene vil det annerledes. Havstrømmene fører skipet inn mot kysten. Med stø kurs mot det vesle fiskeværet Sørvær, der den legger seg til ro i fjæresteinene like under NATO’s radaranlegg på øya litt utpå ettermiddagen julaften.
Foto: Frode Tellevik
Gåsholmen
Vakttelefonen ringer hjemme hos Terje Einan i 18-tiden. Det er fra Forsvarskommando Nord-Norge i Bodø.
”Nå ligger ”Murmansk” på Gåsholmen” sier stemmen i den andre enden.
Einan har vanskelig for å tro det. Gåsholmen ser han fra stuevinduet i dagslys. Han hiver seg beltevognen han bruker til og fra radarstasjonen og kjører så langt ut mot havet han kan, tenner søkelyktene og speider. Uvær, sjøsprøyt og mørke hindrer ham i å se noe som helst, men han kjenner lukten av olje. Og han hører metall som gnisser mot fjell der ute i mørket et sted.
Einan ringer de nærmeste naboene for å forberede dem på hva de 200 innbyggerne på Sørvær vil få se når de våkner neste morgen. Forsvaret inspiserte skipet like etter den skjebnesvangre kvelden og fant mye om bord som de ikke hadde trodd de ville finne.
- Det så nesten ut som mannskapet bare hadde gått en tur i land, forteller Einan som selv har vært om bord flere ganger.
Foto: Håkon Bonafede, Vi Menn
Hjemme fra stua kan han se silhuetten av krysseren ruve i horisonten. På peishylla står noen suvenirer fra besøkene om bord. ”Murmansk” skal komme til å prege samfunnet her ute de neste 18 årene.
Forsøket
Et halvt år etter at det 211 meter lange krigsskipet havnet i fjæresteinene ved Sørvær, gjorde Ødegaard Berging på eget initiativ et forsøk på å heve vraket. Etter tre måneders reparasjonsarbeid på skroget fikk de det igjen flytende. Forsikringsselskapet krevde vraket fraktet til Bergen før de ville betale for bergingsjobben, men både de og myndighetene mente at vraket var for skadet for å tåle den lange turen.
Foto: Frode Tellevik
Å slepe skipet ut på dypt vann for å senke det var heller ikke noe alternativ for forsikringsselskapet som da ville tape verdien av stålet. Kostnadene for dette siste alternativet ble i 1995 beregnet til 15 millioner kroner. ”Murmansk” ble til slutt lagt tilbake på havbunnen ved Gåsholmen og inntok igjen rollen som et yndet besøksmål for nysgjerrige turister og skeptiske fastboende.
Så, i 2007, leverer noen inn et apparat som stammer fra vraket på en miljøstasjon i Bærum. Metallet avgir radioaktiv stråling, saken eksploderer i media året etter og myndighetene blir tvunget til å handle. Senere samme år beordrer fiskeriministeren fjerning av vraket og jobben legges ut på anbud.
Overraskelser?
AF Decom får oppdraget i konkurranse med 20 andre selskaper og påtar seg å tørrlegge vraket med en påfølgende komplett miljøsanering. Prisen for å få fjernet ”Murmansk” har nå steget til 239 millioner kroner
- Det skal bli greit å få den bort. Jeg kommer ikke til å savne den, fastslår kapteinløytnant Einan og skuer mot moloen noen hundre meter utenfor havna i Sørvær.
Arbeidet med å få fjernet vraket har pågått i flere år allerede. Russiske turister som har besøkt Sørvær har fortalt ham at Russland gjerne kvitter seg med problemavfall ved å laste det om bord i vrak og sveise igjen skott, før de selger dem. Blant dem som jobber på anlegget snakkes det om plomberte dører også om bord på ”Murmansk”. Blant annet skal dørene til maskinrommet være sveiset igjen, hevder en av dem. Hva som måtte skjule seg der vites ikke.
De neste månedene vil avsløre hva som befinner seg i skipets indre. En liten forsmak:
Mens undertegnede sitter og skriver denne reportasjen kommer meldingen fra AF Decom om at de i begynnelsen av juli fant ikke mindre enn 17 stykk 155 millimeters granater i et rom om bord i ”Murmansk”.
Granatene ble sprengt av forsvaret samme dag.
Les mer om AF Decom og Murmanskprosjektet her: AF Decom og Murmanskprosjektet på Sørøya: Tettejobben
Opphav og kilder: AnleggsMagasinet #6-2012.
