Politisk krangling forsterker usikkerheten for byggebransjebedriftene
Av TREPARTSUTSPILL: Det er Byggevareindustriens forening, Treindustrien og Norske Trevarer som er bekymret for at mange arbeidsplasser er i fare, og at politikerne ikke har skjønt den alvorlige situasjonen som byggevareprodusenter og byggenæringen står overfor.
Strømkrise og markedssvikt på en gang gir en brå dreining for bedriftene i byggenæringen som er Norges største fastlandsnæring.
- Mange av våre bedrifter faller utenfor strømstøtteordningen som er basert på 3 prosetn av omsetningen. En rekke forhold knyttet til kostnadsstruktur og markedssituasjonen gjør at ordningen ikke treffer våre bedrifter som en del av byggenæringen. Dette er hjørnesteinsbedrifter lokalisert i hele landet, sier adm. dir. Heidi Finstad i Treindustrien.
- Bedriftene har en dramatisk økning i strømkostnadene som gjør at bedrifter nå driver med underskudd og vil fortsette å gå med tap i 2023. Dette setter mange arbeidsplasser i fare, sier daglig leder Hilde Widerøe Wibe i Norske Trevarer.
- Byggevareindustrien er bedrifter med virksomheter som er basert på store investeringer. Strøm har vært et konkurransefortrinn for norsk byggevareindustri, endring i denne rammebetingelsen truer investeringer, sier adm. direktør Jøns Sjøgren i Byggevareindustriens forening.
De tre organisajonene understreker at det bedriftene trenger, først og fremst er forutsigbarhet og like konkurransevilkår.
Støtte og lån er ikke bærekraftige over tid, og forutsigbare rammebetingelser er et politisk ansvar å sørge for. Da strømstøtteordningen ble presentert for Stortinget ble det fremmet hele 94 strømforslag fra partiene.
- Dette gir svært uklare signaler om hva næringslivet og arbeidsplasser kan forvente fremover, er budskapet fra bransjeforeningene. I en felles uttalelse skriver de tre:
- Både næringslivet og husholdningene har behov for politisk samling i en krisetid. Det er sterkt urovekkende å være vitne til hele 94 strømforslag på stortinget som spriker i alle retninger. Det løser ingen krise å peke på syndebukker, heller enn å vise kraftsamling som kan gi forutsigbarhet og retning, sier bransjedirektørene.
I den foreslåtte ordningen som skal gi gunstigere fastprisavtaler er trebasert industri foreslått unntatt med begrunnelse om at trebasert industri er dekket av industrikraftavtaler, noe man i praksis ikke er grunnet vilkår for denne type avtaler.
- Produsenter av trebaserte produkter står dermed i fare for å falle mellom to stoler uten mulighet for forutsigbare langtidsavtaler for strøm, påpeker Finstad og Widerøe Wibe.
Situasjoene beskrives nå som at det pøses på med penger over strømregningene til folk, samtidig som det er store energitap i bygg. For å få utbytte av investeringer i teknologi som solceller og varmepumper, trenges også tiltak for etterisolering og bytting av vinduer for å tette energitapet.
Dette vil også være med på å trygge mange arbeidsplasser som nå står i fare over hele landet. Fremover vil det være mye ledig kapasitet i byggenæringen, som bør brukes til et løft for energieffektivisering av eksisterende bygg.
Byggevareindustriens forening, Treindustrien og Norske Trevarer ber om:
- Stortinget må samordne seg for å gi forutsigbarhet gjennom strømavtaler som er til å leve med for at næringslivet og husholdningene sammen kan bidra til aktivitet og sysselsetting i hele landet.
- Insentiver må innrettes slik at energitap i bygg og industri reduseres for å bidra til energieffektivisering og dermed økt forsyningssikkerhet.
- Virkemidlene som tas i bruk må gi like konkurransevilkår, både mellom landsdeler, mellom sektorer og mot andre land.
Tre bedriftseksempler; Protan - G3 Gausdal Industrier - Alvdal Skurlag
I meldingen nevner partene en rekke spesifikke bedriftseksempler, vi tar med kortversjonen for tre av dem her:
Protan (Drammen, Sandefjord og Nesbyen)
Bedriften har 950 ansatte, et elforbruk på ca. 17 000 000 kWh per år, en økning i total strømkost fra 50 øre til 5 kroner medfører økte kostnader på 75 millioner kroner. Bedriften har ikke økonomi til å bære dette. - Regjeringens strømpakke treffer ikke vår virksomhet i det hele tatt. Vi kan ikke flytte fabrikker, og må betale «områdepris» som vi ikke kan sikre på noe vis. Siden virksomheten ikke er i næringskode for industrikraft kan ikke kraftprodusentene selge industrikontrakter til oss.
G3 Gausdal Treindustrier (Gausdal, Fåvang og Gran)
G3 Gausdal Treindustrier har 180 ansatte og i et normalår et overskudd på rundt 45 mill. For 2023 er strømkostnadene anslått til å bli hele 58,2 mill., sammenlignet med 2020 hvor strømkostnadene var 3,3 mill. - Vi er både i feil næringskode og for små til å nå opp til industrikraftavtaler, i tillegg foreslår regjeringen at trebasert industri skal unntas muligheter for fastprisavtaler. Helt katastrofalt for industri som trenger forutsigbarhet for å drive virksomhet.
Alvdal Skurlag (Alvdal)
Alvdal Skurlag er en hjørnestensbedrift i Alvdal kommune med 110 ansatte fra hele fjellregionen. Bedriften har en betydelig omsetningssvikt, en trend siden mai og som gradvis har forverret seg for hver måned. - Strøm for august i år var 1,2 millioner kroner i strømkostnader kontra 300.000 kroner i august 2021. En økning på 400 prosent i september blir enda verre. Vi har ingen fastprisavtale på strøm, og regjeringen foreslår at trebasert industri skal unntas muligheter for fastprisavtaler, selv om bransjen ikke er i posisjon til industrikraftavtaler. Har konkrete planer om enøk-tiltak og dialog med det lokale strømselskapet om solcellepaneler, men siden vi faller utenfor tilskuddsordningen så faller vi også utenom støtten til å investere i energitiltak. Er både i feil næringskode og for små til å nå opp til industrikraftavtaler.
Opphav og kilder: Pressemelding
