Lastsikring (OPPDATERT): Se hvorfor denne innfestingen ga bruksforbud
Av Eivind Bye
OPPDATERT - saken er etter første publisering nå oppdatert med sjåførens kommentar
Reaksjonen fra Statens vegvesen på transporten som ble stoppet på Krossmoen nylig skapte debatt på facebook. På bildet ser det ut som lasten er godt sikret, men resultatet av kontrollen ble bruksforbud.
Det var i forrige uke kjøretøyet ble stoppet på Krossmoen kontrollstasjon. Stasjonen ligger på E39 mellom Stavanger og Kristiansand. Kontrolleder og overingeniør i Statens vegvesen, Mohamed Nur Ali, forklarer hva som var galt.
- Som innfesting ble det benyttet en rundt to millimeter stålplate. En slik langsgående plate er beregnet for å holde dørken sammen, og er skrudd med gjennomgående cirka ti millimeter bolter, sier Ali.
Han trekker også frem følgende punkter ved dette kjøretøyet:
- Sikringen skal ikke anbringes på utsiden av kjøretøyet.
- Sjåføren kunne ikke dokumenterte hva surringspunktene tåler.
- Hengeren hadde ingen eller lite godkjent eller dokumenterbare surringspunkter
- Hengers sidelem var ikke på plass på grunn av lastens bredde eller beskaffenhet.
Ali viser til Forskrift om bruk av kjøretøy, kapittel 3. Person og gods, § 3-3. Nærmere om sikring av gods nr. 3 og 4 spesielt 4a) og b).
- Lastsikringsutstyr som ikke oppfyller standard EN 12640 kan godtas hvis det kan dokumenteres at det tåler de krefter som beskrives i § 3-3 nr. 3, sier Ali.
- Jeg fikk ikke kjøre videre
Tungt.no har spurt sjåføren Aleksander Herredsvela, som kjører for Rogalands-bedriften Herredsvela Transport, om hva han tenker rundt bruksforbudet som ble gitt.
- At dette ble bruksforbud er jeg ikke enig i. Lasten var sikret etter regelverket, og stroppene var festet i et flatjern som er sveiset fast i flaket. I tillegg er treverket i flaket boltet fast i dette. Hvis dette ryker så river du samtidig i stykker flaket, etter min mening, sier Herredsvela.
Han legger til at kontrolløren sa til han at han ikke kunne gjort det bedre selv.
- Hva gjorde du for å få lov til å kjøre videre?
- Jeg fikk ikke kjøre videre. Jeg ville flytte stroppen til sidekant eller kjettingfeste på siden, men kontrolløren sa at de festene heller ikke var godkjente. Så det hele endte i omlasting til en kranbil, sier Herredsvela.
- Har du vært i kontroll tidligere med tilsvarende lastsikring, og ikke fått bruksforbud?
- Ja, jeg har vært i kontroll tidligere med stropper som var festet på samme plass som nå, men aldri tidligere fått klage på det, sier Herredsvela.
Festepunkter skal kunne holde nyttelasten
Tungt har også forelagt bildene for lastsikringsekspert Harald Klemmetsen ved Wright trafikkskole. Han sier at det ut fra bildet er vanskelig å si eksakt hva som var problemet, men registrerer at kontrollør har de reagert på festepunktene for stroppene.
- Det ser ut til at de fleste stroppene er forankret i en stålprofil under planet, og at kontrollørene oppfattet denne som for svak og dårlig festet. Lastsikringen skal helst benytte festepunkter som er dokumentert i samsvarserklæringen fra påbygger, som også sier noe om hva festepunktene skal tåle. Det er mulig å benytte rammekanter, men da må disse fremstå som solide og kunne holde belastning, sier Klemmetsen.
Minimumskrav til festepunkter er at de til sammen skal kunne holde nyttelasten. Er nyttelast 20 tonn kan man klare seg med fem punkter på hver side (10 stykker tilsammen) à to tonn. Mange påbygg har flere festepunkter, men en del har mindre styrke i festepunkt og skinner enn man skulle tro.
- Hullprofilene på siden og de surrekrokene som var synlig passet antagelig ikke så godt i forhold til plasseringen av storsekkene, tror Harald Klemmetsen. Foto: Statens vegvesen
- Bildet fra kontrollen bekrefter bare at kroken på stroppen er festet i en tynn metallplate som igjen er festet med 10 millimeter bolter. Det er nok årsak til kjøreforbudet, et forbud som ikke nødvendigvis varer lenge. Sjåføren kan kjøre videre om han klarer å finne bedre forankring, sier Klemmetsen.
- Ikke egnet til denne transporten
Kontrollør Mohamed Nur Ali vektlegger tre punkter som ved sikring av last:
- Vekt
- Surringsmetoder og materialer man bruker
- Surringspunkter
- Sjåfører som kjører tung transport skal ha YSK, og har da blant annen gjennomført kurs om sikring av last. Hengeren var i dette tilfellet ikke egnet til denne typen last, sier Ali.
Opphav og kilder: Tungt.no, Statens vegvesen
