23948sdkhjf

Innlegg: EU-taksonomien vil føre til betydelige endringer i byggebransjen

Mange har nok hørt om den, men få forstår hvilke ringvirkninger taksonomien vil ha for norsk næringsliv. Rambøll har den siste tiden tatt et dypdykk ned i de tekniske kravene som vil bli stilt når denne delen av EUs Green Deal trer i kraft over nyttår.

DEBATT OG INNLEGG: På bakgrunn av de nye kravene i taksonomien må bransjen forberede seg på store omveltninger de neste årene. Dette gjøres best ved å se hvilke muligheter innføringen av EU-taksonomien fører med seg, skriver Eli Foss og medforfatter Siv Avdal Hasle, miljørådgivere i Rambøll.

 

Taksonomien er delt inn i seks områder (se faktaboks nederst). Disse områdene definerer kriterier for hva som skal til for at en investering kan regnes som klimavennlige og grønne. Investeringer skal på bakgrunn av disse kriteriene rapporteres inn til EU for å sikre at de er nettopp det – grønne. Gulroten er bedre økonomiske betingelser for selskapene som oppfyller kriteriene, trolig blant annet i form av bedre lånebetingelser fra banker.

Hvert område har et sett med tekniske screening-kriterier for å sikre at selskapets aktiviteter bidrar til å ta vare på miljøet. I tillegg skal ikke et selskaps aktivitet gå utover noen av de andre områdene – de såkalte Do No Significant Harm-kravene (DNSH).

EUs taksonomikrav til sirkulærøkonomi trer i kraft fra 1. januar 2023. Selv om screening-kriteriene for sirkulærøkonomi ikke er vedtatt ennå, foreligger DNSH-kravene allerede. Slik sett kan bransjen allerede nå starte med å forberede seg på hva det vil bli stilt krav om, både med tanke på tekniske krav, men også gjennom innføring av nye systemer og rapporteringsstrukturer. Rapporteringen på aktiviteter knyttet til taksonomien vil gjelde for alle børsnoterte selskaper i EU med flere enn 500 ansatte. Allerede fra 1.1.2022 må bedrifter vise sin eligibility score for regnskapsåret 2021. Det er forventet at de samme kravene blir innført i Norge i løpet av 2022.

Ifølge Circularity Gap Report Norway 2020 har Norge en sirkularitetsgrad på totalt 2,4 prosent mot 8,6 prosent på verdensbasis. Byggebransjen er en av de næringene der man ser størst forbedringspotensiale og her mener vi at innføringen av EU-taksonomien kan være en del av løsningen.

Hvilke konsekvenser vil dette få for byggebransjen?

Taksonomi-kravene for sirkulærøkonomi vil føre til betydelige endringer i byggebransjen. Kravene er utformet for å vri markedet bort fra utvinning av råvarer og nyproduksjon av varer, til en sirkulærøkonomi hvor varer skal ombrukes, repareres, eller gjenvinnes. For sirkulærøkonomien stilles det krav om at bygg- og anleggsplasser skal klargjøre minst 70 prosent av ikke-farlig avfall til ombruk, resirkulering, og materialgjenvinning. Det finnes gode rutiner på norske byggeplasser for dette i dag, men mengden som nå skal behandles – og ikke sendes til energigjenvinning eller deponi – er stor, og kan komme til å bli en stor utfordring. Generelt peker DNSH-kravene for sirkulærøkonomi på at EUs avfallshierarki skal benyttes der avfallsreduksjon og ombruk troner på toppen av denne pyramiden, mens energigjenvinning og deponering av materialer bør unngås så langt det lar seg gjøre.

På bakgrunn av de nye kravene i taksonomien må bransjen forberede seg på store omveltninger de neste årene. Dette gjøres best ved å se hvilke muligheter innføringen av EU-taksonomien fører med seg. Materialer skal repareres og gjenvinnes, bygg skal settes opp for å kunne demonteres og bli gjenbrukt på et senere stadium. Markedet slik det er i dag er ikke godt nok rustet til å ta imot de materialene som skal behandles når disse nye reglene trer i kraft.

Hva kan vi gjøre for å møte disse utfordringene?

Først og fremst må vi få opp andelen ombruk i Norge. For å lykkes med dette må premisset for et hvert prosjekt være at man både skal tilrettelegge for ombruk og ombruke mest mulig. Dette innebærer at sirkulærøkonomi må være et tema fra start hos samtlige aktører. Byggherre må kartlegge og planlegge for ombruk, plattformer for kjøp og salg av bygningsmaterialer må benyttes og videreutvikles, og verktøy for sporing av materialer og bruk av digital tvilling må på plass. Men kanskje viktigst av alt er omfavnelsen av et nytt tankesett. Et tankesett som utfordrer dagens verdikjeder. Et tankesett som oppfordrer leverandører til å ta tilbake brukte komponenter for reparasjon og utskifting. Og, et tankesett hvor samtlige aktører tenker at dette produktet skal vare i generasjoner. For å få til dette må bransjen jobbe sammen, tenke innovativt og langsiktig.

Klarer vi dette møter vi ikke bare kravene i EU-taksonomien, men vi omstiller oss også til et sirkulært og bærekraftig samfunn!

Fakta om EU-taksonomien

Vedtatt i 2019 som en del av EUs Green Deal

Målet er å omdirigere kapitalen mot grønne investeringer gjennom et klassifiseringssystem betegnet som Taxonomy

Taksonomien er delt inn i seks områder:

  • Klimagassreduksjon
  • Klimatilpasning
  • Vannressurser
  • Sirkulærøkonomi
  • Forurensing
  • Biodiversitet og økosystem

Alle aktiviteter skal bidra til at minst ett av disse områdene blir forbedret. I tillegg skal ikke aktivitetene gjøre vesentlig skade på noen av de andre områdene (DNSH-krav). Sist, og ikke minst skal aktivitetene oppfylle minstekrav for sosiale forhold.

Kravene for klimagassreduksjon og klimatilpasning trer i kraft 1. januar 2022, men de gjenstående områdene vil gjelde fra 1. januar 2023.

Kilde: Rambøll

Artikkelen er en del av vårt tema om Debatt og innlegg.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.126