23948sdkhjf

Rambølls bærekraftspris til KMD

Rambølls Bærekraftspris hedrer det de ansatte gjør for klima, miljø, økonomi og samfunn i sine prosjekter. For første gang tildeles prisen i år også til kunden: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Rambølls bærekraftspris går i år til et prosjekt som fremmer arealregnskap som verktøy i kommunal arealplanlegging.

 

Ole-Petter Thunes, adm. direktør i Rambøll, forteller at bærekraftsprisen skal bidra til å hedre og synliggjøre alt det positive de gjør for klima, miljø, økonomi og samfunn i sine prosjekter. I år har 15 prosjekter blitt sendt inn som kandidater til årets bærekraftspris og Thunes er stolt av hvordan medarbeiderne i Rambøll setter bærekraft på agendaen i prosjektene.

Teamet som mottar årets pris består av rådgivere, arealplanleggere og samfunnsplanleggere fra Plan & urbanisme i Henning Larsen og fra Rambøll Management Consulting. For første gang tildeles prisen også til kunden: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Departementet roser samarbeidet

– Dette var veldig overraskende, men kjempegøy. Vi har hatt et godt samarbeid med Rambøll og Henning Larsen gjennom flere prosjekter og er helt avhengige av å kunne trekke veksel på den kompetansen dere bidrar med, sier Mari Olea Lie, seniorrådgiver i planavdelingen, og som mottok prisen på vegne av KMD.

Hovedleveransene i prosjektet består av pilotering og utvikling av veiledning for hvordan et arealregnskap kan utformes som standard for alle kommuner i landet.

– Det er et stort ansvar og mange beslutninger som ligger hos kommunene. Vi er glade for å løfte arealregnskap på agendaen, og få på plass en veiledning og felles mal på hvordan vi skal gjøre det. Et godt verktøy blir brukt, og det har betydning ikke bare for arealplanen, men også på strategisk nivå i samfunnsdelen av kommuneplanen, sier Lie.

Grunnlag for bærekraftig utvikling

Arealregnskap handler blant annet om å om å balansere samfunnsutviklingsbehov mot naturvern og klimakonsekvenser. En kunnskapsbasert tilnærming til arealforbruk kan bidra til både CO2-reduksjon, klimatilpasning og sikring av naturområder.

– Arealregnskap er et virkemiddel for klimabevisste arealstrategier. Det handler forenklet om hvor vi skal bygge, hvor vi ikke skal bygge, hva vi skal bygge og hvor mye vi skal bygge, forklarer Thorbjørn Faber Geirbo, seniorkonsulent i Henning Larsen og fagansvarlig i prosjektet.

Ronny Kristiansen fra Rambøll Management Consulting sier at arealplanlegging er samfunnsplanlegging.

– Det er så mange sektorer, hensyn og potensielle konflikter som spiller inn, og det er det samme regelverket og prosessene uavhengig av om du jobber i Oslo eller Utsira. Et bedre beslutningsgrunnlag i kommunene kan virkelig bidra til økt bærekraft, slår han fast.

Geirbo legger til at realregnskap gir beslutningstakerne konkrete holdepunkter når det gjelder hvor mye og hva slags type areal som forbrukes sett i forhold til prognoser for ulike arealbehov.

– Det handler også om ting som naturmangfold, jordvern, transport og klimagassutslipp. Slik kan arealpolitikken bidra til å realisere de klima- og bærekraftsmålene kommunene vedtar i sine strategier, fortsetter han.

En generell anbefaling om bruk av arealregnskap i kommuneplanleggingen er allerede på plass i departementets veiledning til kommuneplanens arealdel, opplyser Rambøll.

Bærekraft

Bærekraft er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn. I denne betydningen stammer begrepet fra Brundtlandrapporten i 1987, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».
Under det sosiale toppmøtet World Summit on Social Development i 1995 ble bærekraftig utvikling definert som «rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker», der «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig».

Bærekraftig utvikling

Bruken av begrepet tok seg ytterligere opp etter at FNs medlemsland i 2015 vedtok en rekke mål for bærekraftig utvikling. FNs bærekraftmål består av 17 hovedmål og 169 delmål som fungerer som en arbeidsplan for alle FNs medlemsland frem mot år 2030. De er en anerkjennelse av at arbeid for å bekjempe fattigdom og ulikhet må ses i sammenheng med planer for å forbedre tilgang til utdanning og helsetjenester og tilrettelegging av økonomisk vekst, samtidig som man arbeider for å stoppe klimaendringene og bevare naturen.

Les også: NOU 2005:05 Enkle signaler i en kompleks verden – Forslag til et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling

Kilder: Store norske leksikon, regjeringen.no, Wikipedia

Kilde: Rambøll

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.125