23948sdkhjf

Massehåndtering: Utfordret etablerte sannheter i Storgata

I prosjektet fylkesvei 120 Storgata i Lillestrøm har målet vært å finne gode løsninger for massehåndtering.

Et viktig steg mot bedre massehåndtering, fastslår Norconsult.

I mange bygg- og anleggsprosjekter medfører massehåndtering enorme klimagassutslipp. I prosjektet fylkesvei 120 Storgata i Lillestrøm har målet vært å finne gode løsninger for massehåndtering. Det har vært et stort fokus på å redusere transportbehovet i anleggsfasen, minske forbruket av knappe ressurser som kvalitetsstein og deponikapasitet og generelt holde klimagassutslippene nede, skriver Norconsult i en pressemelding.

Selskapet viser til at det over mange år har vært utfordringer med Storgata på Lillestrøm. Gaten som fungerer som et knutepunkt i byen har slitt med setnings- og overvannsproblematikk. Norconsult, Isachsen og Viken fylkeskommune har sammen jobbet for å finne løsninger for hvordan håndtere massene i dette prosjektet.

Masser som en ressurs

Underveis i prosjektet har alle masser vært sett på som en ressurs. Man har i tillegg gjenvunnet mest mulig, samt funnet kortreiste alternativer for alle massene i prosjektet.

– Et godt og konstruktivt samarbeid mellom byggherre, entreprenør og oss som rådgiver, der alle har jobbet sammen mot et felles mål om å finne gode løsninger, har vært den viktigste forutsetningen for å oppnå god massehåndtering, sier Fredrik Hausmann, Norconsults oppdragsleder ved Storgata i Lillestrøm.

Utfordret etablerte sannheter

Han mener prosjektet har utfordret etablerte sannheter og gjeldende regelverk, uten å gå på akkord med kvaliteten. Det mest sentrale tiltaket har vært å benytte knust gjenvunnet betong fremfor knust fjell i forsterkningslaget. Med de trafikkmengdene som er i Storgata, er dette i utgangspunktet ikke tillatt i henhold til Statens vegvesens regelverk. Det har medført et behov for å søke om fravik fra gjeldene regelverk, noe som forskningsmiljøene i Vegdirektoratet og SINTEF har stilt seg positiv til.

Eksisterende overbygningsmateriale er brukt til oppfyllingsmasse og omfylling rundt dyp VA-ledning, skumglass er benyttet der lette masser har vært nødvendig og eksisterende asfalt har blitt gjenbrukt til forkiling og i produksjon av ny asfalt. Videre har også torvmassene under veien blitt gjenbrukt i jordproduksjon hos ferdiggressprodusenter, for å nevne noe av klimatiltakene i prosjektet.

– I tillegg til at stort sett alle masser i prosjektet blir gjenvunnet internt eller eksternt, er deponering av masser nærmest unngått. Gjennom løsningene for mer bærekraftig massehåndtering har dette prosjektet sammenliknet med et tradisjonelt veiprosjekt oppnådd en klimabesparelse på omtrent 40 prosent reduksjon i CO2-utslipp, påpeker Hausmann, som legger til at de dessuten har spart 35.000 tonn med uttak av jomfruelig stein, tilsvarende omtrent 5 prosent av årlig uttak i stort pukkverk.

Kilde: Norconsult

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.125