15 millioner til forskning på forsterking av dårlige grunnforhold
Norges Geotekniske Institutt (NGI) viser til at grunnforsterkning ved bruk av kalk-/sementstabilisering i områder med dårlige grunnforhold medfører i dag høye kostnader og ikke minst store klimagassutslipp. En av utfordringene med grunnforsterkning er å dokumentere faktisk oppnådd styrke i stabilisert grunn. Det er tidkrevende og kostbart å framskaffe representative prøver fordi sonderingsmetodene som benyttes har begrensninger. For å undersøke om stabiliseringstiltakene er tilfredsstillende, må man i dag bore og dermed ødelegge noe av stabilisert grunnen. Den utfordringen vil GOAL forsøke å løse, opplyser NGI i en pressemelding.
Skal teste ut rimelig sensorteknologi
– Vi har ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. I prosjektet vil vi derfor blant annet teste ut rimelig sensorteknologi for å kunne måle hvordan grunnen oppfører seg i etterkant av stabiliserende tiltak, sier Guro Grøneng, NGIs direktør for GeoMiljø.
I tillegg til å se på metoder for å overvåke grunnen vil man i GOAL også se på hva det er mulig å hente ut av ny kunnskap ved å studere de enorme mengdene med informasjon som loggføres ved grunnstabiliseringstiltak.
Undersøker bruk av restprodukter
Grunnforsterkning ved hjelp av kalk-/sement er vanlig i mange land, Skandinavia inkludert. Å produsere kalk og sement er imidlertid energikrevende prosesser som medfører betydelige CO2-utslipp. Bygge- og anleggsbransjen jakter derfor på alternative løsninger.
– I GOAL vil vi undersøke hvordan vi kan bruke restprodukter fra industrien, som bioaske, biokull og slagstål, som stabiliseringsmateriale. Målet er en grønn, sirkulær økonomi der klimavennlige og kostnadseffektive restprodukter fra forbrenning av avfall, metallurgisk industri og biokull fra organisk avfall kan bli brukt til å stabilisere grunnen, forteller Guro Grøneng.
Tre andre prosjekter fikk støtte
Etter utlysningen av «Samarbeidsprosjekt for økt omstilling og verdiskaping i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen» tidligere i år fikk Forskningsrådet inn 24 prosjektsøknader om til sammen 310 millioner kroner. Fire av søknadene ble innvilget og får en samlet støtte på nær 50 millioner kroner. I tillegg til NGI-prosjektet GOAL er det to fra NTNU og ett fra SINTEF:
NTNU: Sustainable value creation by digital predictions of safety performance in the construction industry (DiSCo)
Byggebransjen har over mange år hatt en høyere ulykkesrate enn andre bransjer. Behovet er stort for mer kunnskap og nye tilnærminger til sikkerhet. Prosjektets hovedmål er å utvikle kunnskap og metoder for bruk av kunstig intelligens i tidlige faser av byggeprosjekter for å kunne predikere sikkerhetsrisiko i produksjonsfasen og på den måten redusere antall uhell.
NTNU: Bridging the gap => Linking early Planning and Design to Use and Facility Management
Prosjektet skal se på utviklingen av digitale tvillinger med utgangspunkt i bygningsforvaltning og bruke det som underlag for å lage et rammeverk for samarbeid i digitale tvillinger for bedre informasjonsflyt på tvers av bransjen, og hvordan dette kan benyttes i livsløpsanalyser. Det er en helt ny metode for å utvikle kunnskap og dele informasjon ved å la forskere og fagfolk fra byggebransjen samarbeide i et konkret, ambisiøst prosjekt.
SINTEF AS: Serviceable, Environmentally reSponsible & Safe – Integrating automated Legionella mitigation into potable building water system design (SESSILE)
SESSILE vil bygge kunnskapsgrunnlaget for et nytt design av vannforsyning i bygninger for å bedre både drift og vedlikehold. Kunnskapsgrunnlaget skal utvikles gjennom digitalisering og automatisering. I tillegg til å bedre drift og vedlikehold, skal prosjektet føre til mindre fotavtrykk på miljøet og til bedre sikkerhet når det gjelder vannforsyning i bygninger.
Opphav og kilder: NGI, Forskningsrådet
