Retro: Knallhard kjøring på Spitsbergen
NOVEMBER 1994:
Store Norske Spitsbergen Kulkompani hadde gått til anskaffelse av to Mercedes-Benz 5038 AK 8x8. De skulle kjøre helt inn til gruve 7 innerst i Adventdalen for å hente kull som skulle kjøres til utskipningshavnen.
På den måten sparte man en tids- og kostnadskrevende mellomtransport.
Alternativet til anskaffelsen de to nye bilene var å bygge en ny conveyor ned fjellsiden som var kostnadsberegnet til ti millioner kroner. Hver av bilene kostet rundt 2,2 millioner og dermed sparte Store Norske nærmere seks millioner kroner.
De to store spesialbilene ble utviklet i nært samarbeide mellom Bertel O. Steen og Nor-Slep som har levert påbyggene som hadde plass til 40 kbm kull. Bilene var utstyrt med en 12,7-liters motor på 381 hk og var tilpasset på flere området for å kunne klare de ekstreme arktiske forholdene de skulle kjøre under. Strekningen fra Gruve 7 og ned til havnen hadde blant annet en tre kilometer lang bakke med en stigningsprosent på 20 prosent. Retarder og konstantdrossel bidro til at de kunne kjøre ned denne uten bruk av hjulbremser.
Andre saker fra Logistikk & Ledelse nr. 11-1994:
1.000 paller eller fler – automatiser
Mens man tidligere snakket om en lønnsomhetsterskel på rundt 5.000 pallplasser, hevdet BT Systems at det nå kunne være lønnsom å automatisere lageret med bare 1.000.
Den svenske produsenten hadde hatt stor suksess med sine Vecturakraner og AGV-er og var nylig blitt kjøpt opp av det sveitsiske selskapet Sprecher + Schuh som fra før eide Digitron og hadde skiftet navn til Swiss Log...
Scania hadde oppfylt gjenkjøpsforpliktelsene
Scanias kontrakt med det norske forsvaret om leveranse av vel 1.600 lastebiler inneholdt også kompensasjonsforpliktelser som innebar at Scania skulle foreta motkjøp fra Norge, tilsvarende samme beløp som salgssummen for lastebilene – rundt 835 millioner (1986-) kroner.
To år før avtaleperiodens utløp var kompensasjonsforpliktelsene mer enn oppfylt. Scania hadde lenge hatt omfattende forretningsforbindelser med Norge, og de norske leveransene hadde økt betydelig under leveringsperioden. De største leverandørene til Saab Scania var Raufoss, Dynoplast, Kongsberg Automotive og Hydro Aluminium. Over 1.000 av lastebilene hadde dessuten påbygg fra MoPro.
Store forventninger til programmerbar folieprinter
Willett 2700 var en folieprinter som leverandøren hevdet den ville kunne forandre hverdagen for alle som arbeidet med fleksibel folieemballasje. Bruk av folietransferteknikk gjorde det mulig å påføre all informasjon direkte på folien. I praksis betød det at tekst og bilder kunne endres midt under en produksjonsserie. NKLs Kaffeavdeling på Filipstad i Oslo hadde tatt i bruk den nye printeren. Der nøyde de seg ikke lenger med å merke kaffeposene med holdbarhetsdato og strekkoder, men nå også med klokkeslett for pakking.
Opphav og kilder: Logistikk & Ledelse nr. 11-1994
