Oslo-området i knipe: Tomt for masser innen 2050
Overskuddsmasser fra infrastrukturprosjekter er unntatt mineralloven, noe som betyr at Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har god kontroll på byggeråstoff, unntatt overskuddsmassene.
Oslo-området i knipe
En kjent problemstilling for noen, men ikke for alle. Ser man på konsesjonspliktige grus- og pukkverk i Oslo-regionen vil det nemlig være tomt innen 2050.
Indikasjon: Tomt i 2050
– Vår analyse fra 2019 basert på 2019-tall for konsesjoner og forventet forbruk, viser at det vil være tilgang på byggeråstoff til omkring år 2050 i henhold til vår beregningsmodell, forklarer Espen Langseth Seniorrådgiver/samfunnsøkonom i DMF.
Han understreker at det er noe usikkerhet knyttet til antatt ressursvolum og hvilke forutsetninger som skal legges til grunn, men det gir likevel en indikasjon.
Eksisterende uttak kan ha potensial for utvidelse. Steinskogen pukkverk (bildet) fikk eksempelvis utvidet konsesjonsområdet i 2020, noe som medfører økt levetid for ressursene i «indre sone». Foto: Fredrik Saugstad
Økt gjenbruk - mindre deponi
– Vi må få til økt gjenbruk av overskuddsmasser og mindre deponering. I dag har man ikke oversikt over gjenbruk i prosjektene internt, men det ønsker DMF som har anledning å forutse en del av utfordringene som kommer, men regelverket er ikke optimalt for å få til dette.
Kan erstatte jomfruelig uttak
Den forventede befolkningsveksten i Oslo-regionen, store utbygginger og samferdselsprosjektene vil kreve byggeråstoff og føre til overskuddsmasser. Hvis man klarer å gjenvinne og bruke om igjen en del av disse overskuddsmassene kan de erstatte uttak av jomfruelig masse, og derved forlenge levetiden på tilgjengelige ressurser innenfor Oslo-regionen.
I henhold DMF vil det være tilgang på byggeråstoff til omkring 2050 i Oslo-området. Illustrasjon: DMF
Øker behovet for areal
På den annen side vil det bli økt behov for arealer for mottak av overskuddsmasser. Dette viser betydningen av god arealplanlegging og godt samspill mellom kommunen som lokal myndighet og DMF som sentral myndighet.
– Flere aktører arbeider med håndtering av overskuddsmasser i Oslo-regionen, eksempelvis Bærum Ressursbank.
Untaket som skaper trøbbel
– Vi har god oversikt over aktiviteten til konsesjonspliktige uttak av byggeråstoff, eksempelvis solgte tonn, transportavstander og bruksområde for bruk av byggeråstoffet som selges, sier Langseth.
Utgangspunktet er at ethvert uttak av mineralske forekomster faller inn under mineralloven. I minerallovens § 3 er det imidlertid gjort unntak for uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen enn mineraluttak. Eksempelvis vil uttak av mineralske forekomster for å anlegge infrastruktur som veitraseer og tunneler eller næringsbygg i utgangspunktet ikke omfattes av mineralloven.
Mange millioner tonn overskudd
– Denne type prosjekter genererer i praksis mange millioner tonn overskuddsmasse hvert år. Dette er masser som sannsynligvis kan brukes som byggeråstoff, og bør forvaltes som ressurser, sier Langseth.
– DMF ser en rekke gevinster for samfunnet, ikke minst i bærekraftsperspektiv, dersom overskuddsmasser kan gjøres tilgjengelig for gjenbruk i andre prosjekter lokalt. Blant annet kan bruk av overskuddsmasser redusere behovet for sand, grus og pukk fra eksisterende masseuttak og dermed bidra til mindre beslag av nye arealer mm. i tråd med prinsippene i en sirkulær økonomi, forklarer Langseth.
– Det viktigste på kort sikt er å få oversikt over hva slags massekvalitet aktørene i bransjen har å tilby, til hvilke tidspunkter, og hvor massene vil være tilgjengelige. Dette gir tidsmessige fordeler i planleggingen for eventuelle samfunnsnyttige prosjekter som massene kan benyttes til, påpeker han.
– Rapporteringsplikt for overskuddsmasser vil gi DMF god og helhetlig oversikt over byggeråstoff, forklarer Langseth.
Opphav og kilder: DMF
