Spennende dager for betongnerder på Nye SUS
Den tunge betongen er så tung at en vanlig betongbil kun kan levere 4,5 kubikk per lass, mot vanlig 7,5. Og når denne spesielle typen betong kommer til byggeplassen for Nye SUS, støper den vegger og dekker der maskiner for røntgenstråling og strålemaskiner i behandling av kreftsykdommer skal holde hus, nederst i «kjelleren» på E-bygget. Spesialbetongen stopper strålene fra å spre seg videre i bygget, skriver Helse Stavanger på sine nettsider.
Opptil to meter tykke vegger
De tykkeste veggene i strålebunkerne er mellom 1,5 og 2 meter tykke med tung betong. Med normal betong måtte det ha vært over 50 prosent tykkere, dvs. mer enn 2,5 meter. Den tunge betongen gir altså en betydelig plassbesparelse i Nye SUS.
Betongen blandes på Nærbø på Jæren hver torsdag og fredag, og til sammen skal om lag 1.200 kubikk av denne tunge typen betong leveres til Nye Stavanger universitetssjukehus.
Jernmalm gir økt tetthet
Betongen har vanlige ingredienser, men vanlig stein og sand blir byttet ut med magnetitt/jernmalm som gir tyngden eller tettheten. Jernmalmen er sendt fra Kiruna i Sverige og kom med båt til Risavika havn. Derfra gikk det 150 billass fra Risa og TS Maskin i skytteltrafikk til Nærbø for å tømme båten.
«Triller betongterninger»
Hver uke støper fagfolkene betongterninger av denne tunge betongen, som de bruker til kvalitetssikring.
– Vi støper to terninger per 200 kbm. I 28 døgn står disse lagret i vann som holder 20 grader. Etter 28 døgn trykkes disse i en presse for å se at de holder den fastheten de skal ha i forhold til beskrevet krav. Dette er helt vanlig testing, både for Kruse Smith og blandeverket. Men terningene som testes er ganske mye tyngre enn vanlig, sier Maren-Iren Kvia, byggeleder for Kruse Smith Entreprenør.
Testingen er rutine iht. utførelsesklasse 3 i standarden, men også viktig for å sikre at arbeidene er iht. til krav som beskrevet. Vanlig betong har en densitet (tetthet) på 2.400 kg/kbm, tungbetongen vi leverer her har en densitet på minst 3.700 kg/kbm.
Logistikkutfordringer
– Dette gir oss litt utfordringer med logistikken. En vanlig betongbil kan ha 7,5 kbm på hvert lass, her kan de bare kjøre med 4,5 kbm per lass. Så det blir mye mer transport en vanlig. Betongen er for tung til å pumpes med betongpumpe så vi må derfor heise alt på plass med tobbe. Vekten gjør jo også at det blir mye mer heising og mye mindre kubikk i hver tobbe, opplyser Kvia.
Hun forteller at Kruse Smith sist støpte med denne typen betong var i 1997 og det ble brukt til en tilsvarende strålebunker på det «gamle» SUS.
– Ellers vet jeg det er lite brukt i Norge de siste årene. Etter det jeg kjenner til var det Veidekke som støpte 600 kbm med denne betongen i 2004 på Radiumhospitalet i Oslo, sier hun.
Opphav og kilder: Helse Stavanger
