TLF: - Kan ikke være bekjent av denne praksisen
I løpet av våren 2020 har Transport- og Logistikkforbundet (TLF) fått inn tre saker knyttet til regress etter skade, alle tre fra Gjensidige. Kravene strekker seg fra 30000 kroner til 70000 kroner. I noen av sakene er også førerkort beslaglagt, og det er utstedt bøter i størrelsesorden 10000 til 20000 kroner.
- Tidligere har regress vært noe man forbinder med grovt overlegg. Da snakker man om uhell forårsaket av ruskjøring eller overlagt skadeverk. Gjensidiges regresspraksis ovenfor sjåfører som er innblandet i uhell på jobben er noe nytt. Vi har enda ikke opplevd at noen av de andre forsikringsselskapene kjører den samme praksisen, sier Nordvik.
TLF mener Gjensidige prøver å dekke seg bak et dårlig regelverk, men et regelverk med smutthull fritar en ikke for moral.
- I denne saken ønsker vi å utfordre Yrkestrafikkforbundet. De organiserer yrkessjåfører og gjennom deres tilknytning til YS bruker de Gjensidige som samarbeidspartner. Vi håper at Yrkestrafikkforbundet ser at Gjensidiges regresspraksis ovenfor yrkessjåfører er uholdbar. I så fall bør de sammen med YS legge press på Gjensidige, mener Nordvik.
Han legger til at et forsikringsselskap med bånd til fagbevegelsen kan rett og slett ikke være bekjent av den regresspraksisen Gjensidige har innført ovenfor yrkessjåførene.
- Sjåførene er maktesløse
- Vi har sett flere eksempler på at Gjensidige lemper kostnadene over på sjåførene, sier advokat Kjetil Drolsum Sandnes fra advokatfirmaet Norman & co. Sandnes er engasjert av TLF for å se nærmere på regresskravene fra Gjensidige.
- Det er slik at hvis det foreligger tilstrekkelig grov uaktsomhet så kan forsikringsselskapet ha adgang til å kreve regress, men det er ikke vanlig at man går på den som har forårsaket en ulykke med mindre det er forholdsvis grovt, sier Sandnes.
- Terskelen på å bli idømt reaksjoner fra politiet er forholdvis lave. I noen saker kan det fremstå slik at Gjensidige har startet med å kreve regress i tilfeller der man i minste grad har overskredet terskelen til reaksjon fra politiet. Vi opplever i gjentatte saker at de legger terskelen veldig lavt. For oss som jobber med erstatning- og arbeidsrett så reagerer vi på det, sier Sandnes.
For en arbeidsgiver er det klare begrensninger i adgangen til regress. I praksis uthules disse reglene ved at forsikringsselskapet ikke involverer arbeidsgiver, men heller går direkte på fører av bilen.
- Uten et forbund i ryggen så er sjåførene maktesløse. Gjensidige krever inn en liten andel av totalen, men dette er beløp som likevel er betydelige for den det gjelder. Det kan være en sjåfør som etter et uhell mister førerkortet og står uten jobb. Så totalbelastningen blir veldig stor. Uten et forbund i ryggen så har ikke sjåføren noen advokatbistand, og det å skulle begynne å forsvare seg mot et krav på 50000 kroner er veldig dyrt, sier Sandnes.
Når et forsikringsselskap sender ut et krav så er det opp til selskapet å forfølge denne saken.
- Hvis en sjåfør som har mottatt et regresskrav ikke betaler, kan forsikringsselskapet sende kravet til inkasso, og da blir det rettslig forfulgt. Det er ingen god situasjon for sjåføren, sier Sandnes.
- Dette er en gruppe som rammes veldig hardt av reaksjonene de får i trafikken. Det er jo slik at kjører du 200000 kilometer i året så vil det dukke opp noe. Og når dette kommer på toppen er det fortvilende, sier Sandnes.
- Skal virke preventivt og skadeforebyggende
Forsikringsselskapet Gjensidige forholder seg til skadeerstatningsloven hvor de har regresshjemmel for det som blir utbetalt på hver enkelt sak. Når det gjelder ansvarsforsikringen er det bilansvarsloven som er regresshjemmel. Fagsjef næring i Gjensidige, Tor Hefre, sier at deres intensjon ikke er økonomien i seg selv.
- Har vi en skade til to millioner kroner så spiller det liten økonomisk rolle om vi får igjen en regress på 30000 kroner. Vi ønsker derimot å markere hva som er akseptabelt, samtidig som at dette skal virke preventivt og skadeforebyggende. Vi synes ikke det er hyggelig å måtte reagere slik, sier Hefre.
Alle transportfirmaer kan kjøpe et tillegg i forsikringen som heter "begrenset identifikasjon". Det sikrer erstatning til eier av kjøretøyet dersom ansatt sjåfør forvolder skader som normalt ikke ville være dekket av forsikringen. Da unngår firmaet å få regresskrav som eier av bilen selv om sjåføren har opptrådt grovt uaktsomt eller kjørt under påvirket tilstand.
- Det gjør at firmaet som er forsikret hos oss er sikret oppgjør uansett om sjåføren har kjørt med promille, kjørt oppunder brokar med for høy bil eller annet som er grovt uaktsomt. Men det er sjåføren som er ansvarlig for kjøringen, og hvis hun eller han har utvist grov uaktsomhet får vedkommende et regresskrav fra oss, sier Hefre.
Gjensidige legger det de har utbetalt til kaskoforsikringen til firmaet som grunnlag for kravet, og om det er ansvarsskade på andres eiendom.
- Så er det slik at en sjåfør er en person med vanlig inntekt og formue, og det tar vi hensyn til når vi fremsetter størrelsen på regressen. Er skadebeløpet på noen hundretusen til en million kroner så ligger regressen mellom 20000 til 50000 kroner. Men den er lempet økonomisk i forhold til sjåførens økonomi, forklarer Hefre.
Sjåføren har rett til å klage på avgjørelsen, enten til Gjensidige sitt kundeombud som er klageorgan, eller til finansklagekontoret for å få saken prøvet der. Det koster ikke noe for klager. Der kan sjåføren få medhold, der kan kravet fordeles mellom partene eller kravet blir stående slik det opprinnelig var.
Hos de som eier og er ansatt i eget transportfirma blir erstatningen avkortet istedenfor at det blir sendt full erstatning og deretter regresskrav.
- Dette er noe som vi har praktisert i alle år, og det gjelder bransjen generelt at er det utvist grov uaktsomhet så er det en regress som fremsettes. Snakker vi om påvirkning av rus eller alkohol er det som regel full regress som gjelder, sier Hefre.
Han legger til at det forsikringsselskapene reagerte sterkere før enn det man gjør i dag, og i mange saker avstår nå Gjensidige fra å fremsette regress.
- Det er mange tilfeller hvor vi ikke reagerer, men de sakene blir ikke gjenstand for oppmerksomhet. Grensen for å reagere er høyere i dag enn tidligere. Det er også slik at en yrkessjåfør har strengere krav enn en sjåfør av en privatbil, sier Hefre.
