23948sdkhjf

BRAINSTORM vil lyse opp Bjørvika

Europas største neon kunstverk er det første man ser når en kommer inn i Oslos nye hovedbibliotek, Deichman Bjørvika.

BRAINSTORM – med arbeidstittelen From Daring to Sharing – er spesialutviklet for Deichman Bjørvika og refererer til opprinnelsen av offentlige biblioteker i opplysningstiden og evolusjonen fram til dagens moderne folkebibliotek.

Les også: AF skal utføre grunn- og kjellerarbeider for 420 millioner

Ideen til BRAINSTORM startet da Ramberg ville forstå hva et folkebibliotek egentlig er; et rom for kunnskap. Han undersøkte opprinnelsen og historien om den europeiske opplysningstiden og da Carl Deichman ga sin «samling» til byen. Samlingen til Carl Deichman besto av 6.000 bøker, men også en rekke andre gjenstander.

– Verket er ment å gi publikum en fascinerende opplevelse; lys og opplysning henger sammen både fysisk og metaforisk som et tegn på intellektuell og spirituell våkenhet. I tillegg er Internett i dag mulig på grunn av lyssignaler som sendes i kabler. Dette kunstverket viser den historiske opplysningstiden og dagens bruk av lys som kabler mellom sender og mottaker i den digitale opplysningstiden, sier Ramberg.

Hva er opplysning?

Kunstverket refererer til Emanuel Kants filosofiske hovedverk Was ist Aufklärung? (Hva er opplysning?) fra 1784. Ramberg stiller på nytt det samme spørsmålet som Kant, men satt inn i dagens kontekst; Hva er opplysning i dag? Kant på sin side, siterte den romerske dikteren Horace; Sapere Aude (Våg å vite).

Kunstverket svarer på spørsmålet i form av et spektakulært lysende nettverk bestående av 400 meter munn-blåste neonrør som flyr mellom tak og gulv i et organisert kaos. BRAINSTORM visualiserer koblinger, mellom mennesker, mellom tanker, mellom steder og mellom kulturer, alt i et enormt kaos - som en slags informasjons-sky. Kunstverket er et energisk nett av lysende glass neonrør.

Les også: Overleverte Bjørvika-hotell

Neonrør – et krevende håndverk

Neon, som er en av en rekke edelgasser, er et flyktig materiale. Flyktig er også glass som varmes opp til smeltepunktet. Å forme 400 meter glassrør, fylle dem med neongass og sveise på elektroder er et håndverk med minst 8 års læretid. Derfor er det få som jobber med dette i dag.

– Alt i kunstverket er håndlaget, og er krevende å jobbe med. Hvert rør er varmet opp til smeltepunktet og munnblåst til den formen jeg har skapt i modellen, opplyser Lars Ø Ramberg

8.000 volt

I Deichman Bjørvika henger de 400 meter neonrørene i tynne metall-wirer fra taket sammen med et kaos av høyspent kabler som blir er en del av kunstverkets abstrakte tegning. Tilsammen 1800 meter kabler forsvinner opp i taket og møtes i etasjen over i et eget rom hvor de får strøm fra 75 høyspent transformatorer. Disse omgjør 220 volt vekselstrøm til høyspent likestrøm på 8000 volt. Spenningen gir en strøm av elektroner som påvirker atomene i neongassen og frigjør energi slik at den begynner å lyse.

Europas største neon kunstverk er det første man ser når en kommer inn i Oslos nye hovedbibliotek, Deichman Bjørvika. Foto: Werner Zellien

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.063