23948sdkhjf

Juridiske tips: Underleverandører

Fredrik Alver fra Alver Advokatfirma har laget en oversikt over det du og din bedrift bør være oppmerksom på ved benyttelse av underleverandører.

Denne artikkelen er skrevet av gjestekommentator Fredrik Alver, og kommer av et samarbeid mellom  Building Supply og Alver Advokatfirma. 

- Hva man avtaler, eller ikke avtaler, mellom partene kan være utslagsgivende for hvem som sitter med den faktiske og økonomiske risikoen for leveransen.

I en rekke kontraktsgjennomføringer vil det være både naturlig og praktisk at det inngår en eller flere underleverandører i tillegg til hovedleverandøren.

Virksomheter som vanligvis fungerer enten som hovedleverandør eller underleverandør, bør være bevisst rettigheter og forpliktelser man går inn i.

Vi vil i det følgende belyse enkelte utvalgte problemstillinger som kan ha betydning i relasjonen mellom hovedleverandør og underleverandør. Dette gjelder momenter man må være bevisst ved inngåelse av kontrakter, regler som gjelder ved offentlige anbud eller konkurranserettslige begrensninger på når man kan inngå avtaler om bruk av underleverandør.

Kontraktene 

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Uansett hvordan man velger å løse det, er det sentralt at man er bevisst på hva man avtaler, og hvordan ansvaret mellom partene skal fordeles. Hva man avtaler – eller ikke avtaler – mellom partene kan være utslagsgivende for hvem som sitter med den faktiske og økonomiske risikoen for leveransen.

I tillegg til de rene avtalerettslige momentene, bør partene selvsagt også ha en regulering av mer praktiske forhold som kontraktsadministrasjon, beslutningsprosesser, forsikringer og sikkerhetsstillelser. I tillegg bør man alltid være bevisst sine konfidensialitetsforpliktelser.

I enkelte bransjer er det for eksempel vanlig å avtale såkalte «back to back»-reguleringer, som innebærer at hovedleverandørens kontraktsforpliktelser mot kunden videreføres nedover i kontraktshierarkiet til en eller flere underleverandører. Dette kan være en effektiv måte å sikre en effektiv og gjennomsiktig modell mellom partene, iallfall for hovedleverandøren. Underleverandøren vil derimot ofte være bedre tjent med å unngå en videreføring av hovedkontrakten, fordi man lett vil påta seg for stor risiko uten å ha den fulle oversikten over den totale kontraktsleveransen.

Juridisk sett er det viktig å påse at man tydelig avtaler regulering av bl.a. fristreglene for varsling, reklamasjonsfrister og garantiperioder. For en hovedleverandør vil man typisk ønske at garantiperiodene til underleverandørene skal tilsvare den garantiperioden som hovedleverandøren selv svarer overfor kunden. Dette for å unngå at man er forpliktet til å utbedre et forhold mot kunden, men at man ikke kan kreve tilsvarende utbedring fra underleverandørene sine.

Når man avtaler bestemmelser som regulerer endringsordre, vil man derimot typisk ønske at underleverandørene har en kortere frist for underleverandøren, slik at hovedleverandøren settes i stand til å overholde sine frister i hovedkontrakten.

Bevissthet om hva man forplikter seg til vil uansett være sentralt for alle parter. Dersom man som underleverandør ikke undersøker bestemmelsene i kontrakten grundig nok, vil man raskt kunne få ansvar for dagmulkt, eller et unødig stort erstatningsansvar. Særlig må man være bevisst med å påse hvilket ansvar man påtar seg for indirekte tap. Som underleverandør anbefaler vi at man begrenser ansvar for indirekte tap.

Det kan være avtalt mellom partene at man kan rette direktekrav mot underleverandøren, uten å gå veien om hovedleverandør, der kravet bygger på feil begått av underleverandør. Særlig aktuelt kan dette være dersom en av partene i kontraktskjeden går konkurs underveis i prosessen.

Høyesterett har nylig vurdert spørsmålet, og uttaler i dommen at det i tilfeller der det er inngått kontrakt mellom profesjonelle parter, må man forvente at partene har et bevisst forhold til valg av kontraktstype, og at man må ta konsekvensen av å ha gjort et tilsynelatende bevisst valg dersom man for eksempel velger å benytte en bransjestandard som NS 8402 (som ikke inneholder noen adgang til direktekrav). Høyesterett aksepterte i saken ikke at det forelå en adgang til å rette direktekrav mot underleverandør ettersom dette ikke var eksplisitt avtalt. Partene bør i så måte allerede under kontraktsforhandlingene kartlegge risikoen for oppgjør ved eventuelle feil i byggeprosessen og hvordan denne risikoen bør fordeles.

Det er uansett en god investering å innhente juridisk rådgivning ved inngåelse av kontrakter i underleverandørforhold.

Offentlige anskaffelser

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Regelverket for offentlige anskaffelser inneholder en rekke bestemmelser som har betydning for bruken av underleverandører. Anskaffelsesreglene kommer til sin anvendelse på to typer underleverandørforhold; der «en virksomhet utfører hele eller deler av forpliktelsene til en annen parts kontrakt» eller der «en virksomhet er nødvendig å støtte seg på for at tilbyder skal kunne bli kvalifisert inn i konkurransen».

Skillet mellom disse to er avgjørende. Dersom man støtter seg på et annet foretak for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav som økonomisk og finansiell kapasitet eller tekniske og faglige kvalifikasjoner, må man dokumentere rådighet over underleverandøren gjennom en forpliktelseserklæring. Støtteforetaket må også oppfylle de relevante kvalifikasjonene, og det er viktig å påpeke at dersom det er grunnlag for å avvise underleverandøren, kan dette ha konsekvenser for hovedleverandøren.  

Oppdragsgiver i anbudsprosesser kan også stille en rekke krav til leverandørene ved bruk av underleverandør. Det kan bl.a. kreves at:

  • Leverandør angir på hvilke deler av kontraktsoppfyllelsen det skal benyttes underleverandør. Dette er ment å sikre gjennomsiktighet i leverandørkjeden og skal bekjempe arbeidslivskriminalitet og skaffe oversikt over hvem som er tilstede på en byggeplass.
  • Bestemte kritiske oppgaver utføres av hovedleverandøren selv, og at dette ikke overlates til underleverandør (kun for bygge- og anleggsarbeid, tjenestekjøp og levering av varer som inkluderer monterings- og installasjonsarbeid).
  • En leverandør har maksimalt to ledd i leverandørkjeden under seg når det gjelder bygge- og anleggsarbeider.
  • En underleverandør skiftes ut – kun i særlige tilfeller, f.eks. manglende betaling av skatt, inhabilitet, korrupsjon, bedrageri, hvitvasking mm.

Det er derimot fastslått av EU-domstolen at oppdragsgiver ikke kan nekte bruk av underleverandør som sådan, og det er heller ikke tillatt å nekte underleverandøren å utføre hoveddelen av arbeidet under kontrakten, med mindre dette er objektivt begrunnet og proporsjonalt.

Konkurranserettslige begrensninger

Konkurranselovens § 10 forbyr samarbeid som begrenser, eller som potensielt kan begrense, konkurransen i markedet. Alle former for samarbeid (inkludert utveksling av informasjon) som kan påvirke partenes markedsatferd, enten partene imellom eller i forhold til andre aktører, kan rammes av forbudet. Dersom man benytter seg av en underleverandør som er konkurrent må man derfor være svært varsom med vurderingen av om man opptrer lovstridig.

Samarbeid mellom parter som ikke er aktuelle eller potensielle konkurrenter vil som hovedregel være lovlig. Som et eksempel kan normalt sett snekkeren, rørleggeren og elektrikeren lovlig samarbeide i et anbud som gjelder en totalentreprise. Dersom to rørleggere ønsker å samarbeide, vil vurderingen kunne være annerledes.

Vurderingen av om man er innenfor eller utenfor lovens rammer er kompleks, og vil variere fra sak til sak ut fra de konkrete faktiske omstendighetene. Forhold som markedsstruktur, rekkevidde av samarbeidet, åpenhet rundt forholdet, samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster, osv. kan virke inn på vurderingen.

_________________________________________________________________

Dette var første innlegg i vår nye serie om juridiske tips. Dette blir en spalte som med det første kommer til å forekomme månedlig, og som bidra til å informere om juridisme tema som kan være interessante for bygg- og anleggsindustrien. Vi håper å ta opp temaer som berører mange der ute. 

Har du eller din bedrift spørsmål til advokaten? Eller forslag til et juridisk emne eller problemstilling vi kan se nærmere på? Send en e-post til redaksjon@buildingsupply.no, markert med "Spør Advokaten". 

_________________________________________________________________

Kontaktinformasjon:

+47 47500547 / fa@alver.as / Facebook / LinkedIn

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094