23948sdkhjf

Er kravene til bygg- og anleggselever for slappe?

| Av Christer Davanger | Tips redaksjonen om en historie

Foreningen Norsk Industri mener for dårlige krav til elever på bygg- og anlegg og andre yrkesfaglige linjer går utover kompetanse og status.

Kan økte karakterkrav øke kompetanse og kutte frafallstall ved bygg- og anleggslinjer? Det mener fagsjef Kjetil Tvedt ved Norsk Industri. 

Les også: Nå blir det enklere å bytte til yrkesfaglig

Bilde: Colourbox

Nylig kom foreningen Norsk Industri med en kritisk kommentar mot norsk videregående skole.

Fagsjef Kjetil Tvedt går hardt ut mot fylkeskommunene og avdekker det han mener er en ujevn balanse mellom yrkesfaglige linjer og studiespesialiserende linjer.

Han skriver at rundt 20%* av hvert nytt kull ved videregående skoler i Norge har «ikke bestått» et eller flere av sine fag. Norsk lov tilsier at alle har rett til videregående utdanning, så selv med stryk i et eller flere fag skal elever fortsatt få tilbud om plasser ved videregående skole.

Her mener Tvedt det hele blir problematisk.

- Fylkeskommunene stiller krav for at man skal få begynne på studiespesialiserende utdanningsprogram, men ikke for yrkesfag. Det fører i praksis til at alle elever uten fullført og bestått grunnskole havner på yrkesfaglig utdanning, skriver Tvedt.

Les også: Etterlenget etter- og videreutdanning for fagarbeideren

Tvedt påpeker også at omtrent 40%* av elevene på yrkesfaglige linjer mangler karaktergrunnlag i fag, og antallet er omtrent det samme som antallet elever som slutter på videregående eller ikke blir tatt opp som lærling på grunn av dårlig karaktergrunnlag.

- Det er neppe tilfeldig, skriver han.

Går utover kompetanse og frafallstall 

Raskt skiftende teknologi og økte krav til bred kompetanse hos fagarbeideren er blant de viktigste faktorene i nye pensumplaner for yrkesfaglige linjer. Tvedt mener at å inkludere elever som stryker i matematikk og norsk i klassene og at læreplanen eventuelt tilpasses disse kan ha negative effekter på undervisningskvaliteten og kompetansen til de yrkesfaglige elevene.

- Det hjelper ikke med nye læreplaner dersom elevene knapt kan lese eller regne. Elevene henger ikke med, og det ender i mange tilfeller med frafall. Når elever som mangler grunnskolekompetansen ensidig blir kanalisert inn på yrkesfagene, så har dette selvsagt stor betydning for statusen til yrkesfagene, forklarer han.

Tvedt foreslår at det burde stilles krav for å starte videregående skole, som går foran den nåværende loven om at alle har rett til å starte videregående skole.

- Vi mener at elevene minst bør ha karakteren 2 i norsk og matematikk. Vi tror at et slikt krav vil ha flere positive effekter, sier Tvedt.

Han mener et slikt krav til kunne fungere som motivasjon for elever på ungdomsskole som sliter med å bestå fagene sine, samt økt kvalitet i undervisning og økt status for yrkesfagene.

I tillegg vil det muligens kunne hindre at frafallstallene stiger. 

- Med karakterkrav vil ikke alle komme rett inn i videregående skole. Det er mange grunner til at man ikke består grunnskolen. Noen vil trenge litt ekstra tid og undervisning for å bli kvalifisert og motivert, mens andre trenger et alternativ til skole, forteller han.

- Men når resultatet av ti års grunnskole er stryk, så er ikke lovfestet rett til to-tre nye år på skolebenken medisinen.

Uenig

Rektor ved Kuben VGS i Oslo, Kjell Ove Hauge, påpeker at det er mer enn karakterer som gjelder for å bli gode fagarbeidere innen bygg- og anlegg og andre yrkesfag. Bilde: Kuben Yrkesarena

Rektor Kjell Ove Hauge ved Kuben VGS i Oslo stiller seg skeptisk til kommentarene fra Tvedt og tanker om en absolutt kvalifisering for å komme inn på VGS.

- Det er viktigst at vi har klare krav til hva som kreves for å komme videre fra videregående skole til læreplass, eller høyere utdanning. Kvalitet på elevenes kompetanse etter videregående skolegang er viktigere enn det de kommer inn med, forteller han i en kommentar til Building Supply.

- Vi leverer heller ikke ferdige fagarbeidere til bedriftene, men godt forberedte lærlinger som skal utvikles og foredles som fagarbeidere i den enkelte bedrift. Dette er et system som jeg mener fungerer godt i dag. Ingen bedrift er pålagt å ta inn en lærling de ikke har tro på, sier Hauge.

Andre faktorer enn karakterer

Hauge legger til at ikke bare er karakterer som betyr noe når de skal ut i arbeidslivet etter videregående skole.

- Elevene våre må ha grunnleggende faglige praktiske og teoretiske ferdigheter, men også grunnleggende allmennkunnskap fra de ulike fellesfagene. Mange av våre samarbeidsbedrifter er likevel klare på at de ved siden av det åpenbare krav om faglig kompetanse ser etter egenskaper som tilstedeværelse og egendisiplin, folkeskikk og evne til samhandling, at de fremstår interessert og lærevillige, er selvstendige, initiativrike og tar ansvar for oppgaver og arbeidsplass. Dette er egenskaper som ikke måles gjennom standpunkt og eksamen fra 10. trinn, sier han.

At det dog finnes en kobling mellom de som stryker grunnskolen og de som ikke består VGS er han ikke i tvil om.

- Vi vet at det er direkte korrelasjon mellom grunnskolepoeng og andel fullført og bestått, sier han.

- Det som likevel er interessant er at noen elever synes å finne flytsonen når de kommer til yrkesfag på videregående skole. De får en mer praktisk skolehverdag og de får arbeide innenfor et yrkesfaglig område som treffer med både interesse og evner, legger Hauge til.

- Det er altså noen unntak fra denne korrelasjonen, og vi må være varsomme med å lage systemer som gjør at disse elevene mister den muligheten de har i dag.

Fagsjef Kjetil Tvedt mener økte inntakskrav for VGS kan øke motivasjon, kompetanse og status for elevene ved bygg- og anlegg og andre yrkesfaglige linjer. Rektor Kjell Ove Hauge tror heller på ekstra undervisning og tilrettelegging.  

Bilde: Colourbox

Tvedts påstand om at bygg- og anleggslinjene får lavere status av å inkludere elever med «Ikke bestått» i enkelte fag er han dog ikke helt enig i. Hauge mener det er andre faktorer som spiller inn her, som geografisk plassering:

- Alle utdanningstilbud som får lavere søkertall har, eller får gjerne noe lavere status i samfunnet. Hvilke program dette er, varierer geografisk og mellom skoler. I byene, og spesielt i Oslo, har yrkesfag generelt lave søkertall. Hver fjerde elev i Oslo velger yrkesfag, mot annenhver elev i Norge. Hvilke fag elevene eventuelt ikke har bestått er i seg selv ikke avgjørende, men matematikk og norsk er helt klart grunnleggende fag, sier Hauge.

Alternative løsninger for å forhindre frafall

Hauge mener det må andre løsninger til for å forhindre at elevene faller fra skolen eller får for dårlig kompetanse. Det finnes nemlig ingen tvil om at dette er svært ekte problem.

- Jeg tenker at Tvedt har rett i at det norske skolesystemet ikke treffer alle elever. Det gjør meg trist å vite at vi har mange elever som faller etter i skoleprogresjon en gang mellom 4 og 7 trinn og at vi deretter ikke klarer å knekke skolekoden sammen med mange av disse elevene. Vi går glipp av verdifulle samfunnsressurser ved å ikke treffe bedre på elevene som faller utenfor skolesystemet, sier han.

Blant annet foreslår Hauge å se til Danmark for løsninger, hvor elever som ikke føler seg klare eller utrustet for VGS etter ungdomsskolen kan ta et frivillig år før de starter, slik at de har de nødvendige evnene og kunnskapen de trenger.

Han er selv i gang med å skape alternative veier på Kuben VGS.

-  Ved Kuben er i fra i høst i gang med et prosjekt vi kaller Fundament. Prosjektet er et tilbud til elever som ikke er kommet helt i mål etter 10 trinn. Vi håper at vi gjennom prosjektet kan utvikle et alternativt tilbud som treffer med behovet til disse elevene.

Ved Fundament er målet at elevene skal utvikle seg sosialt og faglig og kunne konkurrere seg inn på et ønsket videregående utdanningsprogram etter et ekstra skoleår. Dette er dog forutsett at dette skoleåret skal være lagt opp på en annerledes måte enn den opplæringsformen som ikke har gitt ønskede resultater tidligere.

Mer praktisk erfaring i grunnskole

Dessuten mener Hauge det er viktig å få inn mer praktisk erfaring i grunnskolen, slik at elever er mer utrustet til å velge det de faktisk ønsker å gjøre etter 10. klasse.

- Vi kan ikke forvente at elever velger en utdanning de ikke kjenner til, eller en utdanning de ikke har noe forhold til utover en utdanningsmesse eller karriereveiledning. Mer yrkesfaglig-rettet praktisk skolehverdag i grunnskolen er en viktig del av diskusjonen som ikke bør legges til siden når dette temaet er oppe til diskusjon, sier han.

Verdt det

Til tross for at arbeid som Fundament og andre prosjekter Kuben har gående med å forhindre frafallet på en inkluderende måte, forklarer Hauge at arbeidet er nødvendig og verdt det.

- Vi har en forventning om at elevene skal tilpasse seg til skolens rammer og systemer. Det gjør de aller fleste elever. Men noen elever trenger at vi møter de på veien, med mer tilpasset skolehverdag, bistand og støttesystemer som øker muligheten for at eleven opplever en trygg og inkluderende skolehverdag, sier han.

- Det er et krevende arbeid å løfte alle elever gjennom utdanning og personlig utvikling samtidig, men for hver elev vi lykkes med har vi lagt til rette for et lykkeligere liv og spart samfunnet for store sosioøkonomiske kostnader. Alt tyder på at denne ekstra innsatsen er verdt det.

____________________________________________________________________

*I samtale med Building Supply kan ikke Utdanningsdirektoratet (UDIR) bekrefte nøyaktigheten ved statistikken Tvedt kommer med. UDIR gir tilgang til oversikt over hvor mange elever som går ut av ungdomsskolen med karakter 1 i enkelte fag, men har ikke oversikt over hvor mange prosent som går inn i VGS med karakter 1 i et eller flere fag. Norsk Industri har heller ikke bekreftet sine kilder til statistikken. 

Mer om: Elever | Norsk Industri | VGS
Hold deg oppdatert med Building Supply NO
Kommentarer (0)
Forsiden akkurat nå

Signerte oppgraderingskontrakt på 210 millioner

Moelven Byggmodul permitterer 80 ansatte

To storleverandører fusjonerer

Vil hindre norske krystaller i å bli fyllmasse

Ny regionsjef i YIT Asfalt

Stemte ja til omstridt milliard-prosjekt

Et knapt flertall i fylkestinget stemte ja til å fortsette byggingen av den svært omtalte Nordøyvegen.

Nyhetsbrev

Slik blir det nye mediehuset i Volda

VIDEO: Hålogalandsbrua åpnes

Søndag 9. desember åpnet E6 Hålogalandsbroen, hvor både statsministeren og samferdelsministeren var tilstede. Se video fra åpningen og stilige bilder av det ferdigstilte prestisjeprosjektet!

Nye Veier med workshop for utslippskutt i veibygging

Byggmesterforbundet ansetter ny regionleder

Peab har fått ny sjef

Italiensk leverandør dobler produksjonskapasitet i Norge

Fornyer tilliten til Alliansebygg

Statens Vegvesen signerer ny avtale med entreprenør etter brokollapsen, til tross for at rapporten etter brokollapsen i Mandal viste flere feil fra selskapets side.

Den største kontrakten hittil i SUS2023 er tildelt

Ukens nyetableringer

Regionvegsjef takket av etter 44 år

Ukens vits: Forvekslede gaver

Statens Vegvesen: «lurebro» var luresak

Nye målinger viser at «lurebroen» i Nordland ikke endrer høyde avhengig av flo og fjære, til tross for hva yrkessjåførene melder.

Statsbygg har valgt glass for Nasjonalmuseet

Avlyser konkursrekord

Nekter utbygging av Opedal Lysverk

Storentreprenør konkurs: 212 ansatte rammet

InterCity: Bane Nor med klar anbefaling for Sandefjord

Vegvesenet krever store kutt i CO2-utslipp innen 2030

Målet er å få til 40% kutt i klimagassutslipp innen anlegg og 50% innen drift.

Ukens konkurser

30 nye utlysninger

Anbudsåpning på tre tiltak i Førdepakken

Bygger kraftverk for 150 millioner

Ukens nyetableringer

Gjenreiser historisk kraftverk i Kristiansand

Ukens konkurser

Knust skifer kan bli vei og strøsand

44 nye utlysninger

Prognoser for byggenæringen: Sterkt 2019 for nye yrkesbygg

Ukens nyetableringer

Ukens konkurser

Se alle Bedriftenes egne nyheter

Vinn en Bahco-verktøyvogn fylt med verktøy!

pH-målere for flytende, halvfaste og faste materialer

Enkel og effektiv løsning for frisk luft

Møt RMIG på BAU 2019

Omdreiningsmålere for å beregne turtall, rotasjon, RPM

Bli med en liten tur på innsiden av våre fabrikker

Svært vellykket seminar hos PEMA

Norsk Stål: Månedens referanse

Astrup: Kappebiter i Aluminum til sterkt reduserte priser

Julekampanjer hos Alf I. Larsen AS

LED hos Astrup AS

AAA: Interkit AS gitt høyeste kredittverdighet av Bisnode

FreqCalq - Getzners beregningsprogram for Sylomer og Sylodyn

Ombruk av materialer i bygg- og anleggsbransjen - Beskrivelser

Lithium Series Torque Gun™

iTec kåret til ÅRETS MEDLEMSBEDRIFT av Larvik Næringsforening

Kjættingfabriken AS fusjonerer inn i Nøsted Gruppen

Stilling ledig: Salgsansvarlig

Åpen Dag hos iTec

Bahco tilbyr en komplett verktøyserie for arbeide i høyden

Bergen - grunnundersøkelser miljøtekniske undersøkelser - tildeling av kon...

TESS Øst har kjøpt majoriteten i Smøreteknikk

Se Klosebø Bru i all sin prakt!

Hytorc Digital jGun

Karoline Nystrøm ny Norgessjef i Schneider Electric

Send til en kollega

0.587