Byggetillatelse: Kjempeforskjeller i pris blant kommunene
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har mottatt ferske tall fra Kostra, altså tall kommuner selv rapporterer inn årlig, som viser at norske kommuner i gjennomsnitt krevde 13,699 kroner for å behandle byggesøknader i fjor. Dette markerer en økning på nesten 10 % fra tallene i 2016.
Dersom man sammenligner kommunene, viser det seg at landets dyreste kommuner krever mer enn tre ganger så mye som gjennomsnittet for behandling av en søknad for byggetillatelse.
Tre kommuner tar ikke betalt
Mens både Tokke, Vinje og Krødsherad ikke tar noe betalt for behandlingen av søknadene, så finnes det kommuner som ligger titusener gjennomsnittet på 13,699 kroner.
I en pressemelding sluppet av Huseiernes Landsforbund, som nylig har lansert et nytt kalkulatorverktøy for å regne ut gebyret og behandlingstid for byggesøknader i din hjemkommune, viser de til tall som viser at Røyken, Nittedal og Hole har blitt kommunene med høyest byggesaksgebyr.
Hole krever 41,300, Nittedal krever 44,050, mens Røyken krever hele 46,100 kroner for prosessen (sjekk hele oversikten nederst i innlegget).
Selvkost
Siden vi i dag følger et selvkostprinsipp og ikke faste, forhåndsbestemte gebyr med like summer, vil man kunne oppleve store variasjoner mellom kommunene.
- Det er klart at når forskjellen ligger på 46.000 kroner fra en kommune til en annen, så er det grunn til å stille spørsmålet om mange kommuner tar seg for godt betalt. Det er kommunenes ansvar å se til at gebyrene kun dekker faktiske kostnader, da det er det eneste de har krav på, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne via pressemeldingen.
Selvkostprinsippet innebærer at tjenester kommunen tilbyr skal finansieres gjennom gebyr som innbyggerne må betale. Men reglene sier at kommunen ikke kan kreve mer i gebyr enn det koster å finansiere tjenesten, for eksempel en byggesaksbehandling.
Kommunene kan med andre ord ikke ta seg mer betalt enn hva en byggesøknad koster å behandle. Men det er lite åpenhet rundt hvordan gebyret beregnes, og derfor vanskelig å vite hva hver enkelt kommune legger inn under byggesaksgebyret.
Gjennomgang av regelverket
Huseierne er opptatt av at regjeringen tar de store forskjellene på alvor, og forventer at de følger opp både regelverk og håndteringen av dette.
I regjeringsplattformen fra 14. januar i år, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet et mål om å gjennomgå regelverket for selvkostberegning av kommunale avgifter med sikte på et tydeligere regelverk som sikrer lave gebyrer for folk flest.
Man vet at det i dag er store forskjeller på hvor flinke kommunene er å rapportere inn i Kostra, og at kvaliteten på det som rapporteres inn er varierende. Hva kommunene legger inn i byggesaksgebyrene varierer. Huseierne etterlyser skjerpet kvalitet fra de som rapporterer, for å heve kvaliteten på inndataene.
- Denne kalkulatoren og muligheten til å sjekke opp egne kommuner og sammenligne med andre, er uvurderlig innbyggerinformasjon som det er krevende å finne på noen annen måte. Tallene gir forbrukerne som faktisk betaler disse gebyrene, mulighet til å kunne sammenligne størrelsen på gebyret og saksbehandlingstiden, samt følge utviklingen over tid. Dersom forskjellene er store fra kommune til kommune, kan man legge press på egen kommune hvis den er for dyr eller virker mindre effektiv. Kun på den måten kan kommunene bli bedre, sier Meyer.
Regjeringen la våren 2018 frem lovforslaget «Lov om kommuner og fylkeskommuner» (kommuneloven). Departementet foreslår at lovverket bør gi rettslig bindende regler for hvilke prinsipper og hvilken metode som skal legges til grunn når det øvre taket for de samlete gebyrinntektene skal beregnes, for å unngå rettslig tvil i etterkant om hvilke kostnader kommunen faktisk kan kreve dekket.
Etter Huseiernes syn vil forslaget bidra til å løse problematikken rundt kryssubsidiering internt i kommunen.
- Vi mener at Kommunal- og moderniseringsdepartementet må bidra mer til at kommunene forholder seg til selvkostprinsippet, og at byggesaksgebyrene blir beregnet slik at sammenligning kommuner imellom blir mer korrekt. Slik kan vi bedre sikre at selvkostprinsippene følges og gebyrene reduseres, avslutter Meyer.
Kommunene med høyest byggesaksgebyr:
Røyken – 46.100 kroner
Nittedal – 44.050 kroner
Hole – 41.300 kroner
Nedre Eiker – 41.004 kroner
Lørenskog – 38.317 kroner
Sørum – 38.000 kroner
Oppegård – 36.228 kroner
Rælingen – 35.000 kroner
Bærum – 34.200 kroner
Randaberg – 34.000 kroner
Kommunene med lavest byggesaksgebyr:
Krødsherad – 0 kroner
Tokke – 0 kroner
Vinje – 0 kroner
Dyrøy – 1922 kroner
Bindal – 2070 kroner
Leka – 2587 kroner
Bø (Nordland) – 2743 kroner
Utsira – 2832 kroner
Hasvik – 3012 kroner
Lund – 3030 kroner
Kommunene med lengst saksbehandlingstid (kalenderdager):
Sørfold – 201 dager
Vega – 110 dager
Nesodden – 100 dager
Hurdal – 98 dager
Fedje – 92 dager
Flesberg – 91 dager
Øksnes – 90 dager
Halden – 89 dager
Gjøvik – 88 dager
Bindal – 88 dager
Kommunene med kortest saksbehandlingstid (kalenderdager):
Etne – 1 dager
Skjåk – 4 dager
Skjervøy – 4 dager
Loppa – 4 dager
Vestvågøy – 5 dager
Skånland – 5 dager
Nordkapp – 5 dager
Modum – 6 dager
Birkenes – 7 dager
Ringebu – 8 dager
Opphav og kilder: Huseiernes Landsforbund
