23948sdkhjf

Byggetillatelse: Kjempeforskjeller i pris blant kommunene

Å søke om å få bygge hus koster mer enn tre ganger så mye som gjennomsnittet i de dyreste kommunene.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har mottatt ferske tall fra Kostra, altså tall kommuner selv rapporterer inn årlig, som viser at norske kommuner i gjennomsnitt krevde 13,699 kroner for å behandle byggesøknader i fjor. Dette markerer en økning på nesten 10 % fra tallene i 2016.

Dersom man sammenligner kommunene, viser det seg at landets dyreste kommuner krever mer enn tre ganger så mye som gjennomsnittet for behandling av en søknad for byggetillatelse.

Tre kommuner tar ikke betalt

Mens både Tokke, Vinje og Krødsherad ikke tar noe betalt for behandlingen av søknadene, så finnes det kommuner som ligger titusener gjennomsnittet på 13,699 kroner.

I en pressemelding sluppet av Huseiernes Landsforbund, som nylig har lansert et nytt kalkulatorverktøy for å regne ut gebyret og behandlingstid for byggesøknader i din hjemkommune, viser de til tall som viser at Røyken, Nittedal og Hole har blitt kommunene med høyest byggesaksgebyr.

Hole krever 41,300, Nittedal krever 44,050, mens Røyken krever hele 46,100 kroner for prosessen (sjekk hele oversikten nederst i innlegget).

Selvkost

Siden vi i dag følger et selvkostprinsipp og ikke faste, forhåndsbestemte gebyr med like summer, vil man kunne oppleve store variasjoner mellom kommunene.

- Det er klart at når forskjellen ligger på 46.000 kroner fra en kommune til en annen, så er det grunn til å stille spørsmålet om mange kommuner tar seg for godt betalt. Det er kommunenes ansvar å se til at gebyrene kun dekker faktiske kostnader, da det er det eneste de har krav på, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne via pressemeldingen.

Selvkostprinsippet innebærer at tjenester kommunen tilbyr skal finansieres gjennom gebyr som innbyggerne må betale. Men reglene sier at kommunen ikke kan kreve mer i gebyr enn det koster å finansiere tjenesten, for eksempel en byggesaksbehandling.

Kommunene kan med andre ord ikke ta seg mer betalt enn hva en byggesøknad koster å behandle. Men det er lite åpenhet rundt hvordan gebyret beregnes, og derfor vanskelig å vite hva hver enkelt kommune legger inn under byggesaksgebyret.

Gjennomgang av regelverket

Huseierne er opptatt av at regjeringen tar de store forskjellene på alvor, og forventer at de følger opp både regelverk og håndteringen av dette.

I regjeringsplattformen fra 14. januar i år, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet et mål om å gjennomgå regelverket for selvkostberegning av kommunale avgifter med sikte på et tydeligere regelverk som sikrer lave gebyrer for folk flest.

Man vet at det i dag er store forskjeller på hvor flinke kommunene er å rapportere inn i Kostra, og at kvaliteten på det som rapporteres inn er varierende. Hva kommunene legger inn i byggesaksgebyrene varierer. Huseierne etterlyser skjerpet kvalitet fra de som rapporterer, for å heve kvaliteten på inndataene. 

- Denne kalkulatoren og muligheten til å sjekke opp egne kommuner og sammenligne med andre, er uvurderlig innbyggerinformasjon som det er krevende å finne på noen annen måte. Tallene gir forbrukerne som faktisk betaler disse gebyrene, mulighet til å kunne sammenligne størrelsen på gebyret og saksbehandlingstiden, samt følge utviklingen over tid. Dersom forskjellene er store fra kommune til kommune, kan man legge press på egen kommune hvis den er for dyr eller virker mindre effektiv. Kun på den måten kan kommunene bli bedre, sier Meyer.

Regjeringen la våren 2018 frem lovforslaget «Lov om kommuner og fylkeskommuner» (kommuneloven). Departementet foreslår at lovverket bør gi rettslig bindende regler for hvilke prinsipper og hvilken metode som skal legges til grunn når det øvre taket for de samlete gebyrinntektene skal beregnes, for å unngå rettslig tvil i etterkant om hvilke kostnader kommunen faktisk kan kreve dekket.

Etter Huseiernes syn vil forslaget bidra til å løse problematikken rundt kryssubsidiering internt i kommunen.

- Vi mener at Kommunal- og moderniseringsdepartementet må bidra mer til at kommunene forholder seg til selvkostprinsippet, og at byggesaksgebyrene blir beregnet slik at sammenligning kommuner imellom blir mer korrekt. Slik kan vi bedre sikre at selvkostprinsippene følges og gebyrene reduseres, avslutter Meyer.

Kommunene med høyest byggesaksgebyr:

Røyken – 46.100 kroner

Nittedal – 44.050 kroner

Hole – 41.300 kroner

Nedre Eiker – 41.004 kroner

Lørenskog – 38.317 kroner

Sørum – 38.000 kroner

Oppegård – 36.228 kroner

Rælingen – 35.000 kroner

Bærum – 34.200 kroner

Randaberg – 34.000 kroner

Kommunene med lavest byggesaksgebyr:

Krødsherad – 0 kroner

Tokke – 0 kroner

Vinje – 0 kroner

Dyrøy – 1922 kroner

Bindal – 2070 kroner

Leka – 2587 kroner

Bø (Nordland) – 2743 kroner

Utsira – 2832 kroner

Hasvik – 3012 kroner

Lund – 3030 kroner

Kommunene med lengst saksbehandlingstid (kalenderdager):

Sørfold – 201 dager

Vega – 110 dager

Nesodden – 100 dager

Hurdal – 98 dager

Fedje – 92 dager

Flesberg – 91 dager

Øksnes – 90 dager

Halden – 89 dager

Gjøvik – 88 dager

Bindal – 88 dager

Kommunene med kortest saksbehandlingstid (kalenderdager):

Etne – 1 dager

Skjåk – 4 dager

Skjervøy – 4 dager

Loppa – 4 dager

Vestvågøy – 5 dager

Skånland – 5 dager

Nordkapp – 5 dager

Modum – 6 dager

Birkenes – 7 dager

Ringebu – 8 dager

Opphav og kilder: Huseiernes Landsforbund

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078