Norcem kaster seg på el-bølgen
Råmaterialene i sementproduksjonen må varmes opp til 1450 grader. Siden den moderne sementframstillingen ble oppfunnet for nesten 200 år siden, har man brukt ulike brensler for å skape varmen.
Nå vil Norcem se på muligheten for å bruke elektrisk kraft, skriver selskapet i en melding.
Mye CO2. Mye.
I samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge og SINTEF Industri starter Norcem innovasjonsprosjektet ELSE (elektrifisering av sementproduksjonen).
Betong er verdens mest brukte byggemateriale, og bygging av infrastruktur og boliger er utenkelig uten bruk av betong. Sement er hovedingrediensen i betong, og kalkstein er råmaterialet.
Men produksjonsprosessen for sement innebærer både CO2-utslipp fra selve prosessen og ytterligere CO2-utslipp fra all energien som er nødvendig.
Sementindustrien er blant de største utslippskildene av CO2 i verden, og står for fem til seks prosent av de globale utslippene. Norcems sementfabrikk i Brevik er en av de største enkeltkildene i Fastlands-Norge. Nye, mer effektive metoder for å redusere utslippene er derfor svært viktig.
Drastisk utslippsreduksjon
I Norge er stort sett all elektrisk kraft produsert av utslippsfri vannkraft. Vi ser for oss at vi en gang i framtiden kan bruke elektrisk kraft i sementproduksjonen i stedet for kull og alternativt brensel. Kombinert med karbonfangst vil de samlede CO2-utslippene kunne reduseres drastisk.
– Realisering av ELSE i full skala ligger langt fram i tid. Hvis vi lykkes, vil dette komme i tillegg til resultatene fra det mye omtalte CO2-fangstprosjektet som avventer Stortingets beslutning om videreføring, sier prosjekteier Tor Gautestad i Norcem Brevik.
Får ett år på seg
– Vi skal finne ut om elektrifisering av sementproduksjonen i det hele tatt er teknisk og økonomisk mulig, hvilket potensiale som ligger i bruk av CO2-nøytral energi i kombinasjonen av CO2-fangst, og om målene våre er realistiske, sier Gautestad.
ELSE er foreløpig et ettårig samarbeidsprosjekt mellom Norcem, SINTEF Industri og Høgskolen i Sørøst-Norge, og finansieres med midler fra Gassnovas CLIMIT-program og Norcem.
