Svanesang for håndverket i påvente av ny kulturminnemelding
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner ønsker en mer praktisk rettet utdanning for yrkesfag (Aftenposten 13.02.2018). De tre regjeringspartiene gikk ikke til valg på løfter om dette, men under Jeløyaforhandlingene ble det besluttet at praktisk rettete håndverksfag skal inn som valgfag allerede fra ungdomsskolen. Dette ønskes velkommen også fra kulturminnehold, og det bør samtidig innarbeides i ny kulturminnemelding, som er under arbeid.
Håndverkere er sentrale ved restaurering og istandsetting, og mange av dem er, i kraft av sine erfaringer, også bærere av kunnskap nedarvet gjennom lang tid. Etter krigen kom nye byggematerialer og byggeteknikker på banen, og vi fikk et brudd i vår historiske håndverkstradisjon. Omkring 27 prosent av landets samlede bygningsmasse er bygget i gammel tradisjon.
Antallet håndverkere med kompetanse for å jobbe med eldre bygg er imidlertid bekymringsverdig lav. Dette er en del av det store bildet, og også byggebransjen sliter med rekruttering, slik Byggenæringens Landsforening bekrefter i Aftenposten 14.02.2017. Videregående skole, Byggfag, er ifølge Sanner viktig for å rekruttere neste generasjon bygningshåndverkere. Dette gjelder også for tradisjonsbyggeriet.
Håndverk som immateriell kulturarv
I talen om vår nasjonale kulturarv ledes tankene fort mot stavkirker og storgårdsanlegg, mot nasjonsmarkører som slott og storting, men også mot våre karakteristiske bymiljøer med 1800-tallets leiegårdsbebyggelse. Også håndverksutførelsen er en del av vår historie – dette omtales gjerne som vår immaterielle kulturarv.
UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon) vedtok i 2003 en konvensjon om immateriell kulturarv. Denne ble gjort gjeldende i Norge i 2007. I konvensjonen løftes handling og håndverk frem – som det heter: ”Utøvelsen av en tradisjon – selve prosessen – tillegges verdi. (…) Å bevare kunnskap om tradisjonelt håndverk er et klart definert arbeidsområde”.
Konvensjonen forplikter, og ved istandsetting av fredete bygninger stilles det krav om tradisjonell håndverksutførelse. Men også den verneverdige bygningsarven som ikke er fredet, samt alle gamle hus oppført før 1950, bør forvaltes etter de samme retningslinjene. Anvendes ny teknikk på gamle hus gir dette ofte mer skade enn nytte.
Erfaring med tilskudd – mangel på håndverkere
Kulturminnefondet vil i 2018 dele ut over 100 millioner kroner til istandsetting og restaurering. Tilskuddsmidlene er viktige for ivaretakelsen av landets kulturminner. Mindre private tilskuddsordninger bidrar også til dette formålet. Fortidsminneforeningens program Kulturminner for alle gir også tilskudd, og midlene herfra skal, i tillegg til å redde kulturminner, gi kompetanseoverføring av tradisjonelle håndverksteknikker.
De siste års erfaringer med økte tilskuddsmidler viser at det stadig blir vanskeligere å finne håndverkere med rett kompetanse. Tradisjonelle håndverksteknikker er ikke bare viktig for bevaring av våre definerte kulturminner, men gjelder for alle bygninger oppført før 1950. Det er skremmende få håndverkere med kunnskap om eldre byggemetoder. Mangler vi disse håndverkerne mister vi store deler av bygningsarven, samtidig som kunnskapen forvitrer.
Stortingsmelding nr. 16 og 35 og forventninger til ny kulturminnemelding
Stortingsmelding nr. 35 (2012-2013) «Framtid med fotfeste» er i stor grad en videreføring av Stortingsmelding nr. 16 (2004-2005) «Leve med kulturminner». I begge disse meldingene nevnes kunnskap og kompetanse i forbindelse med etter- og videreutdanning innen eldre tradisjonelle håndverksfag. Som et resultat av dette ble det i 2012 nedsatt ei interdepartemental arbeidsgruppe bestående av Miljøverndepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet for å utrede etter- og videreutdanningstilbud for håndverkere. Så langt er et universitet- og to fagskolestudier realisert.
Tilbud innen bygningsbevaring i de yrkesrettede fagene på videregående skoler er også omtalt i Stortingsmelding nr. 35. Her er dette kun omtalt som et behov og en utfordring uten konkrete løsningsforslag. Så langt er det vist liten politisk vilje til å ta tak i disse utfordringene, og det er nå på høy tid at noe gjøres for de yngre håndverkerne. Jeløyaforhandlingene setter dette på dagsorden og kanskje kan den nye kulturminnemeldinga som er varslet, bygge opp under dette ønsket.
Forpliktelser etter Jeløyaforhandlingene
Etter krigen har den eldre håndverkstradisjonen blitt stadig mer skadelidende. Jeløyaforhandlingenes fokus på håndverksfagene er kjærkomment, men beslutningene må forplikte, for håndverksfagene generelt og for tradisjonshåndverket.
Utdanningstilbudet til nye håndverkere bør, i tillegg til nybyggeri, romme opplæring i eldre tradisjonelle byggeteknikker – kun da bevarer vi kulturarven, den materielle så vel som den immaterielle.
