Må bygge annerledes
Et varmere og våtere klima vil få betydning for eksisterende bygninger og konstruksjoner, og for hvordan nybygg bør fundamenteres i framtiden.
For å være føre var, har Statsbygg gjennomført et forskningsprosjekt som vurderer framtidige klimaendringene på Svalbard, og endringenes betydning for bygging og eiendomsforvaltning. Selv i best tenkelig tilfelle er konklusjonen klar: Klimaet på Svalbard vil bli varmere og våtere fram mot år 2100.
Opptil 40 prosent mer nedbør
Undersøkelsene tar utgangspunkt i observert temperatur og nedbør de siste år og simulerer forventet klimaendring fram mot 2100. På årsbasis kan temperaturen på Svalbard i verste fall øke fra gjennomsnittlige -5,9 til 3,3 grader, mens nedbøren i samme periode kan øke med 40 prosent.
Hovedprinsippet for bygging i permafrostområder er å unngå oppvarming og tining av permafrost. Metodene som benyttes er å løfte byggene opp fra bakken, enten på betongfundamenter eller på peler. For bygg som er spesielt følsomme for setningsskader, eller hvor det ønskes lang levetid, benyttes kunstig kjøling av grunnen. Klimaendringene vil føre til økt temperatur i grunnen, mindre permafrost, dårligere bæreevne og økte setningshastigheter.
Peling til fjellgrunn
I framtiden anbefaler rapportene blant annet å øke pelelengder og diameteren på disse. Trepeler bør unngås, og i stål- eller betongpeler bør det legges inn mulighet for fremtidig kjøling. For bygninger med krav til lang levetid, vil aktiv kjøling av grunnen kunne være aktuelt, men dette vil kreve kontinuerlig energitilførsel og mye vedlikehold.
Der det er tynnere lag med løsmasser, anbefales masseutskifting med fryse-/tinestabile masser, eventuelt korte peler til berg. Også ved større løsmasser – størrelsesorden 6 til 20+ m bør peling til berg vurderes.
Sålefundamenter vil trolig bli en mer aktuell fundamenteringsmetode ved oppvarming av permafrosten. Fundamentene må plasseres dypt nok til at underkanten blir liggende i permafrosten i hele byggets levetid.
Forskningsrapportene er utarbeidet av Meteorologisk institutt, Instanes og Rambøll for Statsbygg.
