Hva kan yrkessjåfører forvente og kreve av fasiliteter og standard på godkjente døgnhvileplasser?
TUNGT Å HVILE: Ingen ønsker seg en døgnhvileplass der ikke alt er i orden. Men hva er egentlig «i orden?»
Iblant får Tungt tilbakemeldinger fra sjåfører som uttrykker misnøye rundt det de har møtt på døgnhvileplasser rundt i Norge. Spørsmålet om hva man faktisk kan kreve, presser seg naturlig på.
Hvilken standard kan sjåfører forvente av slike plasser når det kommer til de mest påklagede problemene ved døgnhvile, som skrammel og bråk fra rangering og lasting og lossing der sjåfører skal sove?
Siv Kilskar er prosjektleder i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold øst. Hun forteller til Tungt at de i nyere tid har skrevet i leiekontraktene at lossing og kabotasje er forbudt.
– Det er omlastning som er problemet. Og at kjøretøy står der over lengre tid, utover hviletiden, og tar opp plass på døgnhvileplassen fordi de venter på oppdrag, sier Kilskar.
– Skal man måtte godta bråkete aktivitet om natten?
– Bortsett fra veistøy er det et formulert krav om at skal være rolig om natten på døgnhvileplasser, sier Kilskar.
– Det hender seg at døgnhvileplasser er opptatt av parkerte hengere og turister. Er dette egentlig greit?
– Det er kun sjåfører som skal ta pauser/hvile i henhold til kjøre- og hviletidsreglene som skal oppholde seg på en døgnhvileplass. Folk som ikke er brukere av døgnhvileplassen, skal bortvises, sier Kilskar.
Videre forteller Kilskar at Statens vegvesen har dialog med utleierne av plassene, blant annet for å følge opp at uvedkommende blir bortvist.
– Vi registrerer noe avvik. Det skjer ikke ofte, men det forekommer. At noen setter fra seg bobiler, hengere eller driver med kabotasje er ikke greit, sier Kilskar.
– Hva med mangelfull brøyting eller deponering av masser?
– Døgnhvileplassene skal brøytes, ryddes og strøs slik at det er god fremkommelighet på plassen både for kjøretøy og gående. Under en pågående værhendelse må vi forvente avvik, men det skal være fremkommelig. I de senere kontraktene våre har vi også satt krav til at det skal være strøsand tilgjengelig, sier Kilskar.
Kilskar presiserer at på arealer som Statens vegvesen leier til døgnhvileplasser, skal det heller ikke være deponert masser uten tillatelse.
– Kan vi kreve at sanitærfasiliteter ikke er stengt eller nedgriset?
– Det skal være et åpent sanitæranlegg med et visst antall toaletter og dusjer som står i forhold til plassen, sier Kilskar.
Videre sier hun at de aksepterer unntak, som at det er stengt på grunn av hærverk. Når det gjelder renholdet har Statens vegvesen krav for hvor ofte dette skal utføres.
– I de nyeste kontraktene har vi formulert det sånn at det til enhver tid skal se rent og delikat ut. Likevel kan det dessverre skje at toalettene er nedgriset et kvarter etter at de er rengjort. Det er også slik at det alltid skal henge opp en tavle med kontaktinformasjon til den som er ansvarlig for plassen. Foreløpig har de fleste kontrakter ikke et eget krav om vaskeliste, men fra 2018 har dette blitt formulert i utlysninger i område Øst, sier Kilskar.
Det er 14 døgnhvileplasser på Statens vegvesens arealer. Der har Statens vegvesen inngått driftskontrakter der driften av plassene inngår, og Statens vegvesens har ansvar for å følge opp driftskontraktene. Det er fire døgnhvileplasser på Nye Veiers strekninger. Flertallet av døgnhvileplasser driftes etter avtale med private. Her er det de private driverne som har ansvar for å følge opp driften og atferden på plassen. Statens vegvesen har ikke myndighet på private arealer, men har oppfølging av avtalen med privat driver i avtaleperioden.
Les også: Skivebom fra SVV om døgnhvileplasser - målet var 80 stykk, fasit er 55.
Tungt har laget en oppsummering av hvilke krav som gjelder for en godkjent døgnhvileplass, basert på håndboka til Statens vegvesen.
Dette må være på plass for at en hvileplass kan få godkjenning som døgnhvileplass med skilt og oppføring i Nasjonal veidatabank (NVDB):
- Plassen skal være åpen for alle yrkesfører, og tilgjengelig 24 timer i døgnet.
- Bredder, lengder, svingradier med mer, skal ha vogntog som dimensjonerende kjøretøy.
- Avkjøring og påkjøring fra offentlig veg skal være i henhold til veinormalene
- Antall oppstillingsplasser bør være:
- Minst 25 på motorveier
- Minst 10 på andre riksveger
- Ned mot 5 kan vurderes i trafikksvake områder
- Plassen bør ha fast dekke med oppmerkede plasser for hver enkelt oppstillingsplass. Det kan vurderes grusdekke hvis plassen er ordnet på annen måte slik at det er lett forståelig hvordan bilene skal manøvrere og parkere
- Oppstillingsplasser og manøvreringsareal bør være fysisk atskilt fra andre trafikantgrupper og aktiviteter
- Det skal være toaletter, vask og dusj med moderne standard og godt renhold
- Plassen skal være belyst og det bør være tilgang til strøm for fryse- og kjølebiler
- Det skal være en tavle som viser kontakttelefon og nødnumre
Les hele håndboka HER.
Les også mer om med Rudshøgda som er en av de fineste døgnhvileplassene - og hvorfor det likevel ble klaget på den.
Opphav og kilder: Intervju med Tungt og Statens vegvesen sin håndbok: V136 Døgnhvileplasser for tungtransporten.
