Henriette fra Ålesund: - Hva er vel egentlig bedre enn å ha en jobb der man gjør det man elsker
Av Eivind Bye
MENNESKENE PÅ VEIEN
"Vennene mine var ganske sjalu”
- Sjåfør: Henriette Emblem Blindheim
- Bosted: Ålesund
- Kjører: Ålesund-området
- Bil: Mercedes Arocs 3258 tippbil, 2021 modell
- Transporterer: Kjøre tippbil, så transporterer mye forskjellig. Singel, pukk, grus, jord, ruskemasse. Henter deler på diverse plasser, som for eksempel rør. Flytter på diverse ting som skal fra prosjekt til proskekt som vibroplate, graveskuffer og lignende. Om vinteren går det i snøbrøyting.
- Henriette har kjørt lastebil i snart tre år, og jobber i dag for Ålesund-bedriften Haagensen Entreprenør.
- Instagram: @henris1991
"Jeg er oppvokst med en pappa som kjørte langtransport mine første leveår. Så gikk han over til å kjøre buss, og det gjør også tanten min og morfaren min. Så allerede fra ung alder har jeg sett opp til de store bilene.
Jeg husker at noen av vennene mine var ganske sjalu når vi kom hjem fra barneskolen, og der sto pappa sitt vogntog parkert rett nedenfor huset. Da tenkte jeg som lita, at en dag skulle jeg og kjøre storbil.
Jeg har alltid elsket lange bilturer, både med stort og smått kjøretøy. Jeg satt mye på med pappa, både i lastebilen og bussen, og da tenkte jeg: "Hva er vel egentlig bedre enn å ha en jobb der man gjør det man elsker, sitte å kjøre hele dagen, høre musikk, kose seg med det sosiale og så videre."
Så da tøffet jeg meg opp til slutt og tok lappen på storbil, og jeg har aldri angret på det. Jeg elsker å kjøre.
Skummelt, men veldig artig
Den første gangen jeg kjørte lastebil alene var skikkelig skummelt. Og veldig artig. Mest rart, siden man var så vandt med å hele tiden ha med seg noen i passasjersetet som fortalte deg hva du skulle gjøre, og hvordan. Så plutselig satt man der uten veiledning. Men det var også en veldig god følelse.
Første gangen på oppdrag var spennende og utfordrene. Jeg kjørte en Volvo, og det var nok rundt sepetmber 2020. Jeg ble sendt på to privatlass til to ulike steder. Det første lasset skulle litt utenfor Ålesund med pukk, og det gikk helt fint. Det andre lasset ble mer utfordrene. Det skulle til Sula med singel, og det var ganske trangt der jeg skulle levere. Da måtte jeg virkelig tenke, og sette meg inn i på hvordan jeg skulle få til dette på best mulig måte. Og det gikk bra til slutt, og jeg fikk en liten boost med selvtillit etterpå.
Utrolig kjekke kollegaer
I hverdagen er det viktig for meg er å ha et nettverk rundt meg som jeg trives i. Jeg har utrolig kjekke kollegaer, og venner rundt om i samme yrke. Så det viktigste er trivsel. Men det er også viktig for meg å fremstå som en god kollega. At de tørr å spørre meg om hjelp eller om jeg kan gjøre andre ting, og at de er fornøyde med jobben jeg utfører.
Det er også viktig for meg å framstå som en positiv og energisk yrkessjåfør, som gjør at jeg blir godt tatt vare på i bransjen.
Så langt i min lastebil-karriere kan jeg ikke skryte på meg å ha kjørt så mye rundt om i Norge, det har stort sett blitt Ålesund og omegn. Jeg trives nok best med kjøring uttpå «landet», og ikke midt i Ålesund sentrum.
På fritiden prøver jeg å være aktiv og sosial. Jeg trener og synger i kor. Jeg har vært hestejente i mange år, men det er lagt litt på is etter jeg ble mamma og tiden strekker ikke helt til lengre. Men jeg tar meg en tur i stallen når jeg har mulighet."
Opphav og kilder: Tungt.no
